– et nettsted med fokus på glemte skihelter og glemte skihistorier
Som i Sapporo 8 år tidligere var det planlagt fullt program for de nordiske skidisiplinene under prøve-OL i Lake Placid. Det ble suksess i prøve-OL for en norsk langrennsløper, men i OL gikk det ikke like bra. Det gikk bedre i OL for vinnerne av 5 km kvinner og kombinert i prøve-OL.
Prøve-OL i Seefeld i 1975 gav norsk seier i stafetten og oppløftende innsats i kombinert
Dette er femte artikkel om prøve-OL, og vi er kommet til Sapporo i 1971. Norge sendte en liten, men slagkraftig tropp, og det var en langrennsløper fra Vistdal i Møre og Romsdal som stod for den store norske sensasjonen.
Dette er fjerde artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL siden 1955. For Norge ble prøvelekene en suksess, med seier til Odd Martinsen og Bjørn Wirkola.
Dette er tredje artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL siden 1955. Innsbruck / Seefeld 1963 30 km 1. Einar Østby, Norge 1.44.33 2. Marcello De Dorigo, Italia 1.45.36 3. Harald Grønningen, Norge 1.46.02 4. Sixten Jernberg, Sverige 1.46.06 5. Reidar Hjermstad, Norge 1.46.14 6. Kalevi Hämäläinen, Finland 1.46.47 7. more
Dette er andre artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL siden 1955. Squaw Valley 1959 Prøve-OL i 1959 ble arrangert i månedsskiftet februar/mars, samtidig med Lahtispelen, og det var noe begrenset internasjonal deltakelse. Deltakelsen var sterkest i herrenes langrennsøvelser, der både Norge, Sverige, Finland og Sovjet sendte flere av sine more
Dette er første artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL i perioden 1955-2013. Cortina d’Ampezzo 1955 Prøve-OL i 1955 ble arrangert i midten av februar samtidig med NM, og det var derfor begrenset norsk deltakelse i prøve-OL. Norge stilte uten hoppere og uten kvinnelige langrennsløpere. 15 km 1. Arvo Viitanen, more
I kveld kom meldingen om at Håkon Brusveen har gått bort. OL-vinneren fra 1960 ble 93 år gammel. Skihistorie.no minnes vår folkekjære og populære OL-helt med historien om Brusveens bragd i Squaw Valley
Arnljot Nyaas sikret seg en overraskende bronsemedalje på 18 km i første VM etter andre verdenskrig.33-åringen gikk sitt livs beste løp og ble bare slått av svenskene Karl Erik Åstrøm og Einar Josefsson i skogene rundt amerikanske Lake Placid fredag 3. februar 1950.
Når Hans Christer Holund og hans fire lagkamerater stiller til start for å forsvare den norske æren – og gullet fra Seefeld, er det nemlig nøyaktig 50 år siden femmila i Lahti ble arrangert som fellesstart. Til tross for en viss skepsis, viste det seg at de norske løperne behersket fellesstart godt!
Norske langrennskvinner har hatt et godt grep på fellesstarten – helt siden de første forsøkene ble gjort på midten av 80-tallet. Det siste tiåret har de norske langrennskvinnene vunnet alle mesterskapsgull på 30 km fellesstart, enten det har gått i klassisk eller fristil.
Internasjonale mesterskapsstafetter kan være høydramatiske, noe vi har opplevd gang på gang. Oddbjørn Hagen og svenske Arthur Häggblad spilte hovedrollene i et unikt stafettdrama under VM i Sollefteå i 1934.
Nina Gavriljuk var i verdenstoppen fra 1987 til 2003. Den russiske damen sikret seg totalt 15 mesterskapsmedaljer; 11 VM-medaljer og fire OL-medaljer; hvorav 9 stafettgull.
I perioden fra 1962 til 1972 sikret tre svensker seg gull på 15 km i VM eller OL i ren utklassingsstil.
Sovjetrussiske Ljubov Kozyreva var den aller første skidronningen med seier på 10 km både i VM i Falun 1954 og OL i Cortina 1956.
Erik Røsbak er neste løper ut i serien «Lovende juniorer som forsvant». Av alle de lovende ungguttene vi har hatt i norsk lagrennshistorie, er han kanskje en av de aller mest talentfulle som aldri slo helt gjennom på seniornivå. Som junior ble han norsk juniormester fire år på rad, fra 1966 til 1969 – en prestasjon som ikke ble kopiert før Thomas Alsgaard gjorde det samme drøyt 20 år senere.
I løpet av 1967 markerte Ole Ellefsæter seg som den store favoritten foran OL-femmila i 1968. Og OL i Grenoble i 1968 skulle bli mesterskapet da Norge virkelig viste verden vinterveien – bl.a. med 4 gull i langrenn. VM-helten fra 1966 tålte ikke høyden i OL-løypene, men tok revansje ved å bli første nordmann til å vinne tremila i Svenska Skidspelen.
Dette er del 4 av en gjennomgang av 10-årsperioden fra 1958 til 1968, og omhandler VM-året 1966. Gjermund Eggen ble vår nye skikonge med 3 VM-gull på hjemmebane.
Dette er del 3 av en gjennomgang av 10-årsperioden fra 1958 til 1968, og omhandler årene 1964 og 1965. OL-sesongen ble en liten skuffelse, til tross for 2 sølv. 1965 ble også en variabel sesong, men Lorns Skjemstad og Ole Ellefsæter viste lovende takter foran VM på hjemmebane.
Alf Storelvmo var en av våre aller beste sprintere (og nå snakker vi om den gamle sprintdistansen, 15 km, ikke den moderne sprinten) i perioden 1962-1964, med ett NM-gull og flere sterke plasseringer i denne perioden. Han har imidlertid ikke samme status som mange andre store navn fra samme periode. Det har nok sammenheng meg at han aldri fikk noen mesterskapsplasseringer av betydning.