– et nettsted med fokus på glemte skihelter og glemte skihistorier
Arnljot Nyaas sikret seg en overraskende bronsemedalje på 18 km i første VM etter andre verdenskrig.33-åringen gikk sitt livs beste løp og ble bare slått av svenskene Karl Erik Åstrøm og Einar Josefsson i skogene rundt amerikanske Lake Placid fredag 3. februar 1950.
Når Hans Christer Holund og hans fire lagkamerater stiller til start for å forsvare den norske æren – og gullet fra Seefeld, er det nemlig nøyaktig 50 år siden femmila i Lahti ble arrangert som fellesstart. Til tross for en viss skepsis, viste det seg at de norske løperne behersket fellesstart godt!
Norske langrennskvinner har hatt et godt grep på fellesstarten – helt siden de første forsøkene ble gjort på midten av 80-tallet. Det siste tiåret har de norske langrennskvinnene vunnet alle mesterskapsgull på 30 km fellesstart, enten det har gått i klassisk eller fristil.
Internasjonale mesterskapsstafetter kan være høydramatiske, noe vi har opplevd gang på gang. Oddbjørn Hagen og svenske Arthur Häggblad spilte hovedrollene i et unikt stafettdrama under VM i Sollefteå i 1934.
Nina Gavriljuk var i verdenstoppen fra 1987 til 2003. Den russiske damen sikret seg totalt 15 mesterskapsmedaljer; 11 VM-medaljer og fire OL-medaljer; hvorav 9 stafettgull.
I perioden fra 1962 til 1972 sikret tre svensker seg gull på 15 km i VM eller OL i ren utklassingsstil.
Sovjetrussiske Ljubov Kozyreva var den aller første skidronningen med seier på 10 km både i VM i Falun 1954 og OL i Cortina 1956.
Erik Røsbak er neste løper ut i serien «Lovende juniorer som forsvant». Av alle de lovende ungguttene vi har hatt i norsk lagrennshistorie, er han kanskje en av de aller mest talentfulle som aldri slo helt gjennom på seniornivå. Som junior ble han norsk juniormester fire år på rad, fra 1966 til 1969 – en prestasjon som ikke ble kopiert før Thomas Alsgaard gjorde det samme drøyt 20 år senere.
I løpet av 1967 markerte Ole Ellefsæter seg som den store favoritten foran OL-femmila i 1968. Og OL i Grenoble i 1968 skulle bli mesterskapet da Norge virkelig viste verden vinterveien – bl.a. med 4 gull i langrenn. VM-helten fra 1966 tålte ikke høyden i OL-løypene, men tok revansje ved å bli første nordmann til å vinne tremila i Svenska Skidspelen.
Dette er del 4 av en gjennomgang av 10-årsperioden fra 1958 til 1968, og omhandler VM-året 1966. Gjermund Eggen ble vår nye skikonge med 3 VM-gull på hjemmebane.
Dette er del 3 av en gjennomgang av 10-årsperioden fra 1958 til 1968, og omhandler årene 1964 og 1965. OL-sesongen ble en liten skuffelse, til tross for 2 sølv. 1965 ble også en variabel sesong, men Lorns Skjemstad og Ole Ellefsæter viste lovende takter foran VM på hjemmebane.
Alf Storelvmo var en av våre aller beste sprintere (og nå snakker vi om den gamle sprintdistansen, 15 km, ikke den moderne sprinten) i perioden 1962-1964, med ett NM-gull og flere sterke plasseringer i denne perioden. Han har imidlertid ikke samme status som mange andre store navn fra samme periode. Det har nok sammenheng meg at han aldri fikk noen mesterskapsplasseringer av betydning.
Dette er del 2 av en gjennomgang av norsk langrennshistorie (herrer) for 10-årsperioden fra 1958 til 1968, og omhandler årene 1961-63, som viste fin framgang for de norske skiløperne. Harald Grønningen og Sverre Stensheim bekreftet sin posisjon blant verdens beste løpere, og nye løpere som Einar Østby, Magnar Lundemo og Reidar Hjermstad var på vei opp.
De norske skiløperne hadde hatt en elendig 1958-sesong. Beste plasseringer i Lahti-VM var en 4. plass i stafett og en 5. plass på 15 km ved Håkon Brusveen. Ski-Norge tok grep anført av radio-kjendisen Rolf Kirkvaag. Kristen Kvello ble ansatt som landslagstrener. Dette er del 1 av en gjennomgang av 10-årsperioden fra 1958 til 1968, og omhandler årene 1959, 1960 og 1961.
Reidar Grønningen er den yngste av Grønningen-brødrene, og han var kanskje et vel så stort talent som den mest kjente av brødrene – Harald, som tok OL-gull på 15 km og stafett i 1968.
I disse dager er det 25 år siden OL på Lillehammer, der våre skiløpere sørget for jubel både i langrennsløypa, hoppbakkene og alpinbakkene. Skihistore.no har utfordret Kjell Gukild, som jevnlig gleder medlemmene i Forum for skøytehistorie (på Facebook) med skøytelimericks, til å skrive noen limericks i anledning jubileet. Da vedtaket ble «Lilli Hammer», sto vintersport-Norge more
Når verdens beste langrennsløper i perioden 2007-2015 har valgt å legge skiene på hylla er det et skihistorisk øyeblikk som vi må markere på dette nettstedet! Karrieren inkluderer bl.a. 13 VM-gull, 2 OL-gull, 38 enkeltseire og 2 totalseire i verdenscupen. Her følger en oversikt over Northugs karriere – i tekst og bilder,
Siden midten av 1980-tallet har det vært tradisjon at langrennsløperne sesongåpner på Beitostølen i midten av november, svært ofte også med internasjonal deltakelse i tillegg til de beste norske. De første årene var det Beitosprinten på Beitostølen lørdag og Vektersprinten på Geilo søndag. I november 1985 var det 6 km fri for damer og 16 more
Mens de svenske løperne dominerte langrennsøvelsene, ble det norsk seier i begge kombinertklassene, ved to lovende unggutter fra Lillehammer – Ståle Aurtande (eldre junior) og Olav Kronborg (yngre junior). Aurtande hadde sin styrke i hoppbakken, og sikret seieren gjennom solid hopping som gav ham en klar ledelse foran langrennet. Kronborg hadde på sin side styrken more
Mens våre juniorer kjemper om edelt metall i junior-VM i Park City er det på tide for skihistorie.no å bla fram en ny side av den litt mer ukjente skihistorien vår. Denne vinteren er det nemlig 50 år siden det ble arrangert et prøvemesterskap for junior. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på dette more