Av Bjarte Hetland
Søndag 25. februar var det klart for langrenn for deltakerne i Holmenkollrennet i kombinert. Flere av de fremste deltakerne på femmila skulle delta i kombinertrennet, og de hadde nå fått tre dagers hvile.
Nok en gang var start og innkomst lagt til Skimuseet på Frognerseteren. Fra tidlig morgen dro folk oppover mot Frognerseteren, både til fots og med trikken. Holmenkollbanen hadde ikke kapasitet til å ta unna strømmen av folk, så køene vokste ved Majorstua, og de holdt seg lange langt utover formiddagen.
Været var bra. Det var stille og 3-4 kuldegrader, men ingen sol denne dagen. Det snødde lett, men ikke så mye at det skapte problemer for løperne.
Oppropet begynte klokka 9. Det var påmeldt 79 i løpere klasse I, derav 3 fra Sverige og 2 fra Czeko-Slovakiet, og 124 i klasse II. Av disse 203 var det 171 som startet, 64 av disse i Klasse I. Blant dem som ikke stod på start, var de tre svenskene.
Løypa gikk nordover fra Frognerseteren, mellom Tryvannene og Abortjern, forbi Skjennungshytta, over Aurtjern til Blankvannsbråten og videre til løypas vendepunkt, Andevand. Returen gikk over Myraas, Svartor, Grøttumsbråten, Bjordammen og Tryvann inn til mål ved Frognerseteren.
Aller meste spenning var det knyttet til to av de sist startende i klasse I. Johan Grøttumsbråten, som tre dager tidligere hadde måttet bryte femmila, gikk ut med startnr 115. Ett minutt foran seg i løypa hadde han vinneren av femmila – Thorleif Haug.
Disse to skiløperne regnes som to av våre første skikonger, etter Lauritz Bergendahl. Det var snaut fem års aldersforskjell på dem, og skikarrierene deres overlappet i perioden 1920-1924. Men de hadde mer enn gode resultater i skisporet til felles. De var begge oppvokst på småbruk, med sterk tilknytning til skogs- og tømmerarbeid, og med kort vei ut i naturen der de også hadde gode treningsforhold.
Thorleif Haug var født 29. september 1894. Han vokste opp på småbruket “Haug” i bygda Årkvisla i Vivelstaddalen, en trang sidedal til Lier utenfor Drammen. Faren var tømmerhogger, og Haug-brødrene måtte tidlig være med faren ut i skogen.
Johan Grøttumsbråten var født 24. februar 1899. Han vokste opp på småbruket Grøttumsbråten i Sørkedalen, utenfor Oslo, med Nordmarka som nærmeste nabo. Faren var tømmerfløter i Sørkedalen, og hadde selv vært en god skiløper, med kongepokal i Husebyrennet i 1889 som sitt beste resultat.
Den første som gikk ut fra start, på slaget klokka 10, var Georg Blyverket med startnummer 38. Det var ingen meldeposter i dette rennet, så det var ingen av publikum som visste hvordan løperne lå an før de kom i mål.
Den første som kom i mål var startnr 41, Hagbart Haakonsen, som også hadde starte blant de aller første. Haakonsen var fra Grue i Hedmark, men representerte Idrottslaget i BUL, slik Grøttumsbråten også gjode. Haakonsen var blitt beste nordmann på femmila i Kollen året før – bak de to finnene som tok dobbeltseier. Haakonsen kom i mål ca kvart over 11, til tiden 1.13.35 – en tid som holdt til ledelse en god stund, og som til slutt hav ham 6. plass.
Den neste som kom i mål var Einar Landvik (startnr 49), men han kom 19 sekunder for sent til å slå Haakonsen. Det var knyttet en viss spenning til Harald Økern, som startet 19 minutter etter Haakonsen, men også han kom noen små sekunder for sent til å slå Haakonsen. Tiden 1.13.49 holdt imidlertid til 7. plass da alle var kommet i mål.
Haakonsen holdt ledelsen enda et par minutter, til Thoralf Strømstad kom inn med startnr 86. Han fikk tiden 1.11.40 og overtok leelsen. Også Asbjørn Elgåsen og Jon Maardalen plasserte seg foran Haakonsen, men Strømstad var fortsatt i ledelsen da man begynte å vente på startnr 113 og 115 – Haug og Grøttumsbråten.
Johan Grøttumsbråten hadde holdt løftet sitt og åpnet hardt. Thorleif Haug klarte imidlertid å holde han bak seg til de var i mål. Haug var selv spent når han gikk i mål til ledelse, ett lite sekund foran Strømstad. Haug snudde seg og speidet etter Grøttumsbråten, og han nektet å ta imot gratulasjoner – heller ikke fra kongen, før Grøttumsbråten var kommet i mål.
Og han trengte ikke vente lenge. Det gikk bare 21 sekunder til Grøttumsbråten kom i mål. Dermed slo han “Hauern” med 39 sekunder og Strømstad med 40 sekunder. Dermed fikk Grøttumsbråten en viss revansj etter at han måtte bryte femmila tre dager tidligere.
Etter at avgjørelse var falt i klasse I, var det 107 løpere i klasse II, samt en god del etternølere i klasse I, som ikke var kommet i mål. Klasse II ble til til slutt vunnet av Sigurd Evjen fra Gol. Han gikk i mål på 1.15.36 – en tid som ville gitt ham 14. plass i klasse I.
Resultater fra "Det ordinære langrend" (17 km) Holmenkollrennet 25.2.1923 1. Johan Grøttumsbråten, B.U.L. 1.11.00 2. Thorleif Haug, Drafn 1.11.39 3. Th. Strømstad, Fossum 1.11.40 4. Jon Maardalen, Rjukan 1.13.00 5. Asbj. Elgstøen, Nordmarken 1.13.05 6. Hagbart Haakonsen, BUL 1.13.35 7. Harald Økern, Bærum 1.13.49 8. Ole Løberg, Trondhjem 1.13.50 9. Einar Landvik, Rjukan 1.13.54 10. Ivar Aasen, Lillehammer 1.14.22 11. N. Hodne, Mjøndalen 1.14.55 12. Niels O. Slaatta, Skarphedin 1.15.17 13. Herman Berger, Sørkedalen 1.15.24 14. Hans Kleven, Bærum 1.15.59 15. Anton Venner, Sørkedalen 1.16.40 16. Oscar Davidsen, Vardal 1.16.51 17. Thoralf Krogvik, Start 1.16.57 18. M. Haugerød, Skien 1.17.21 19. Ole Børresen, Lismarken 1.17.39 20. Oscar Eriksrud, Nes 1.18.01 21. Josef Adolf, Czekoslokakiet 1.18.06 22. Per Gulbrandsen, Lyn 1.18.07 23. Per Johnsen, Frigg 1.18.10 24. Halvor Kampen, Lillehammer 1.18.11 25. Sverre Østbye, Lyn 1.18.33 Klasse II 1. Sigurd Evjen, Gol IL 1.15.36 2. Otto Høgeli, Gjerpen 1.16.55 3. Anton Braaten, Bakke IF 1.17.04 4. Nils Haugerød, Odd, Skien 1.17.46 5. Arthur Høgeli, Gjerpen 1.17.48 6. Jon Snersrud, Rjukan 1.18.32 7. Yngvar Grøttumsbråten, B.U.L. 1.18.42 8. Kristen Sørsdahl, Hen 1.18.52 9. Haakon Wallie, Lyn 1.19.07 10. Olav T. Kaasa, Skarphedin 1.19.15
Men det ble altså ikke delt ut noen premier etter dette langrennet. Det var femmila tre dager tidligere som var den premierte øvelsen for de beste langrennsløperne i Holmenkollrennet. “Det ordinære langrend” var bare første del av konkurransen som premierte allsidighet i skisporten, og da måtte man vente til etter hopprennet dagen etter før noen ble premiert.
Det var satt en maksimaltid i langrennet for å få delta i hopprennet. Alle i klasse I klarte denne maksimaltiden, mens det var 3 løpere i klasse II som ikke klarte maksimaltiden.
Les også:
Femmila i Holmenkollen for 100 år siden >>
Holmenkolldagen for 100 år siden >>