Resultater fra Universiaden i Chamonix i 1960

Den offisielle plakaten for den første Vinteruniversiaden i Chamonix 1960.
Den offisielle plakaten for den første Vinteruniversiaden i Chamonix 1960. (Kilde: University Sports Magazine 83, fisu.net)

Den første Vinteruniversiaden ble avholdt i Chamonix, samme sted som også det første vinter-OL var blitt avholdt i 1924. Universiaden ble avholdt i perioden 28.2.-7.3. Åpningen foregikk dermed samme dag som vinter-OL i Squaw Valley ble avsluttet på andre siden av Atlanterhavet. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at vi ikke finner så mange, om noen, OL-deltakere blant deltakerne i Chamonix.

12 km menn

  1. Vassilij Evstratov, Sovjet 48.38.7
  2. Grigorij Kozin, Sovjet 48.50.4
  3. Cveto Pavčič, Jugoslavia 49.08.4
  4. Štefan Harvan, Tsjekkoslovakia 49.24.4
  5. Ivan Surovtsev, Sovjet 49.33.5
  6. Vitalij Kurotsjkin, Sovjet 49.58.3
  7. Ludevit Fusko, Tsjekkoslovakia 50.16.8
  8. Vassilij Jelkin, Sovjet 50.22.6
  9. Kazimierz Wójcik, Polen 50.27.3
  10. Władysław Marek, Polen 50.32.8

De sovjetrussiske skiløperne som deltok i den første Universiaden ble trolig aldri gode nok til større representasjonsoppdrag. Vi finner dem ikke igjen i internasjonale mesterskap og større konkurranser senere. For de nest beste skiløperne fra Sovjetunionen var dette derfor en kjærkommen mulighet for en utenlandstur. Det var ikke mange som fikk slike muligheter i Sovjet på denne tiden.

Ivan Surovtsev er kanskje identisk med en skiskytter med samme navn som var med i Sovjets skiskyttertropp til OL i Grenoble 1968, uten å få gå noen distanser.

Vassilij Evstratov markerte seg ikke flere ganger som internasjonal langrennsløper, men han hadde senere suksess om trener. Han har vært tilknyttet State Institute of Physical Culture Lesgaft i Leningrad/St.Petersburg siden 1966, senere som assisterende professor. Han har også vært langrennstrener for Burevestnik og Trud (begge studentidrettslag i Sovjet) og var bl.a. trener for Jevgenij Beljajev, sølvvinner under OL i 1976 og OL-vinner i stafett i 1980. I 1988 var han medforfatter av en lærebok i skøyteteknikk for langrennsløpere.

De to andre som plasserte seg blant de seks beste møter vi imidlertid igjen i andre internasjonale mesterskap:

Jugoslaven Cveto Pavčič, som tok bronse, deltok i OL både i 1956 og 1964, men Jugoslavia sendte ingen langrennsløpere til Squaw Valley i 1960. Hans beste resultat var 44. plass på tremila i Innsbruck 1964. Han deltok også i VM i Zakopane 1962, med en 50. plass på 15 km som beste resultat, og VM i Oslo 1966, der han ble nr 44 på 15 km og gikk første etappe på Jugoslavias lag som ble nr 12 på stafetten. I 1955 vant han 15 km under den tredje internasjonale vintersportsuken i regi av FISU (forløperen til Vinteruniversiaden) i jugoslaviske Jahorina.

Tsjekkiske Štefan Harvan deltok også i OL i Innsbruck 1964, der han ble nr 22 på 50 km og 26 på 30 km. Han deltok også under VM i Oslo 1966, der han ble nr 19 på femmila.

4 x 8 km stafett menn

  1. Sovjet 1.50.55.2
  2. Tsjekkoslovakia 1.52.37.6
  3. Polen 1.59.03.5
    (Władysław Marek, Szymon Krasicki, Kazimierz Augustynek, Kazimierz Wójcik)
  4. Jugoslavia 2.00.20.2
  5. Sveits 2.10.22.1
    (Franz Loertscher, Andrin Urech, Fritz Holzer, Emil Hollenweger)
  6. Tyskland 2.14.23.8

Polen er blant landene som har prioritert deltakelse i Universiadene, og som også har lagt ut oversikt over alle sine medaljevinnere. Szymon Krasicki, som gikk andre etappe på det polske bronselaget, studerte ved Academy of Physical Education i Warszawa, og deretter ved School of Physical Education i Krakow. Mens han studerte deltok han i tre Universiader, og tok bronse i stafetten hver gang. Han var senere langrennstrener i Zakopane, der han bl.a. trente polske skiløpere som deltok i OL i 1968 og 1972. I forkant av OL i Sarajevo i 1984 var han trener for lokale skiløpere i Jugoslavia. I dag er han universitetslærer ved Universitetet i Krakow, der han bl.a. er veileder for en ikke helt ukjent doktorgradsstudent – regjerende olympisk mester på 30 km for kvinner, Justyna Kowalczyk. I 2010 var de begge medforfattere av en polsk bok om langrenn.

8 km kvinner

  1. Faadija Fayzrahmanova, Sovjet 34.54.5
  2. Eva Paulusová, Tsjekkoslovakia 34.55.6
  3. Sencova, Tsjekkoslovakia 36.04.4
  4. Tsjernikova, Sovjet 36.41.9
  5. Kruglova, Sovjet 37.06.0

Faadija Fayzrahmanova (født 1935, navnet skrives også Fayzrahmanovna) tok også bronse i universiaden to år senere og hun var OL-deltaker for Sovjet i 1968 (under navnet Faadija Salimsjanova), der hun ble nr 13 på 10 km.

Allerede i 1957 hadde hun tatt bronse på 10 km i det sovjetiske mesterskapet. Elleve år senere tok hun en ny medalje da hun tok bronse på 5 km. Hun tok også flere stafettmedaljer i sovjetiske mesterskap – for et regionslag for Moskva (sølv 1957, 1958, 1961 og bronse 1968) og Spartak (sølv 1967 og bronse 1969).

I 1961 ble hun nr 2 på 10 km under Czech-Memorial i Zakopane. I 1964 ble hun nr 7 på 10 km i Lahti. I 1968 vant hun 10 km under det internasjonale dameskirennet i Klingenthal.

Eva Paulusová (født 1937, gift Benešová) var bare 1.1 sekund fra å vinne gull i den første vinteruniversiaden. Hun deltok i to OL og tre VM. Hun fikk sin internasjonale mesterskapsdebut allerede som 18-åring, under OL i Cortina d’Ampezzo i 1956, der hun ble nr 28 på 10 km og gikk første etappe på stafettlaget som ble nr 6. Under Lahti-VM i 1958 gikk hun også på det tsjekkoslovakiske laget som ble nr 5 på stafetten. Tsjekkoslovakia sendte ingen langrennsdamer til Squaw Valley i 1960 – bare en enslig herreløper.

Hun vant 10 km under Czech-Memorial i Zakopane i 1964.

Hun ble nasjonal mester 8 ganger. Etter sin aktive karriere var hun trener i hjembyen Jilemnice. Fra 1975 til 1984 var hun medlem av kvinnelangrennskomitéen i FIS, og hun var teknisk delegert ved løp både i Lahti, Holmenkollen, Sarajevo og Murmansk.

3 x 4 km stafett kvinner

  1. Sovjet
  2. Tsjekkoslovakia
  3. Polen (Weronika Stempak, Stanisława Pradziad, Irena Arłamowska-Szymkowska)

Skihopp

  1. Albert Larionov, Sovjet 225.5
  2. Jaromir Nevlud, Tsjekkoslovakia 222.0
  3. Milan Rojina, Jugoslavia 212.5
  4. Ryszard Witke, Polen 207.0
  5. Hans Kurt Hauswirth, Sveits 206.0
  6. Lojze Gorjanc, Jugoslavia 205.5

Det deltok 16 hoppere fra 7 land. Vinnerens navn er konsekvent skrevet Albert Larinov i kilder på nettet, men skihistorie.no mener at han må være identisk med Albert Larionov, som tok 3. plass i kombinert under Svenska Skidspelen i Falun 1961, 5. plass i kombinert under Lahtispelen 1963 og 17. plass i kombinert under VM i Zakopane 1962.

Milan Rojina deltok i den tysk-østerrikske hoppuka i 1961/62, der han fikk 53. plass i nyttårsrennet i Garmisch-Partenkirchen som beste resultat og ble nr 60 totalt. Han ble forøvrig nr 2 i hopp i universitetenes internasjonale vintersportsuke (forløperen til Vinteruniversiaden) i Zell am See i 1959.

Ryszard Witke deltok i OL både i 1964 og 1968, med 31. plass i den store bakken i Grenoble som beste resultat. Under VM i Oslo i 1966 ble han nummer 7 i normalbakken og 25 i storbakken.

Kombinert

  1. Jaromir Nevlud, Tsjekkoslovakia 457.20
  2. Albert Larionov, Sovjet 454.63
  3. Jurij Krestov, Sovjet 435.23
  4. Stanislaw Lassak, Polen 428.50
  5. Hans Kurt Hauswirth, Sveits 419.63
  6. Edvard Dubrovskij, Sovjet 403.21

Jaromir Nevlud tok gull i kombinert og sølv i hopp, men han var ellers best kjent som skihopper. Han deltok i VM i Zakopane 1962, der han ble nr 54 i hopp stor bakke. Han ble nr 2 i hopp i universitetenes internasjonale vintersportsuke (forløperen til Vinteruniversiaden) i Oberammergau i 1957. Dette rennet ble for øvrig vunnet den jugoslaviske ingeniørstudenten Janez Gorišek, som senere ble bedre kjent som kontruktør av hoppbakker (og da særlig skiflygingsbakker). Sammen med broren Lado konstruerte han bl.a. skiflygingsbakken i Planica, der han senere var rennleder i 35 år.

Hans Kurt Hauswirth var fra Gstaad, og var en av de første som lærte å hoppe på ski av nordmannen Knut Strømstad jr, som drev opplæring i skihopping i Gstaad fra 1955. Strømstad var sønn av Knut Strømstad, norgesmester i kombinert i 1923, og brorsønn av Thoralf Strømstad, som tok to sølv under OL i Chamonix 1924. Faren hadde også vært i Gstaad og drevet hoppopplæring i 1925 og 1926, og i 1955 ble sønnen invitert ned. Etter endt utdanning flyttet Knut Strømstad jr tilbake til Gstaad og bosatte seg der. Han fortsatte hopptreningen, og blant elevene hans var Ernst von Grünigen (OL-deltaker 1972 og 76, senere hovedtrener for det sveitsiske landslaget), Robert Mösching (OL-deltaker 1976 og 80) og Hansjörg Sumi (OL-deltaker 1980 og 84, nr 2 i hoppuka 1979).

2 Comments

  1. Før 1960 ble det arrangert noe som het akademiske vinterleker, også betegnet som student-OL. Det ble blant annet arrangert i Norge i 1939.
    Er det noen som har kjennskap til forskjellen på akademiske vinterleker og vinteruniversade?

  2. Det er riktig at det ble arrangert seks akademiske vinterleker i perioden 1928-1939 og de siste av disse ble arrangert i Norge.

    Jeg skal ikke påstå å være en ekspert på området, men såvidt jeg forstår er det i hovedsak to forhold som skiller disse akademiske vinterlekene fra dagens Universiader:

    1. Dagens Universiader blir arrangert av FISU (International University Sports Federation), som ble opprettet i 1949. Lekene som ble arrangert før andre verdenskrig ble arrangert av Det internasjonale studentforbundet (ISU).

    I perioden fra 1949 til den første Universiaden fortsatte ISU å arrangere akademiske vinterleker, mens FISU arrangerte vintersportsuker for universitetsstudenter. Ulike land prioriterte ulikt mht deltakelse, og ingen av disse arrangementene favnet derfor alle verdens studenter. Norge fortsatte å delta i ISU sine vinterleker, mens de fleste andre vestlige land deltok i FISU sine. Det ble etterhvert et ønske om å samle dette i ett felles arrangement, og den Universiaden ble derfor til som et samarbeid mellom ISU og FISU.

    2. Opprettelsen av Universiaden må også forstås i lys av den kalde krigen, og fra FISU var det derfor også et ønske om å tone ned nasjonenes betydning. Ved medaljeseremoniene avspilles derfor ikke vinnernes nasjonalsang, men studentsangen Gaudeamus igitur.