50 år siden prøve-EM for junior, del 2 (kombinert)

Mens de svenske løperne dominerte langrennsøvelsene, ble det norsk seier i begge kombinertklassene, ved to lovende unggutter fra Lillehammer – Ståle Aurtande (eldre junior) og Olav Kronborg (yngre junior). Aurtande hadde sin styrke i hoppbakken, og sikret seieren gjennom solid hopping som gav ham en klar ledelse foran langrennet. Kronborg hadde på sin side styrken i langrennssporet. Han lå bare som nr 7 etter hopprennet, som ble vunnet av øst-tyske Ingo Scheibenhof, men et langrenn på høyde med de beste langrennsløperne i yngre junior sikret likevel Kronborg en klar seier.

Faksimile Arbeiderbladet 6.2.1967
Faksimile Arbeiderbladet 6.2.1967

I den yngste klassen ble det også bronse til Norge, ved Kjell Åsvestad, også han fra Lillehammer. Åsvestad lå på 2. plass etter hoppingen, og lot bare Kronborg passere seg etter langrennet.

Aurtande vant også et spesialhopprenn, som ble arrangert som avslutning av konkurransene i Murau. Dette har blitt framstilt i norske medier som at han vant sin andre EM-tittel, men dette er trolig feil. Rennet hadde status som Europa-kriterium, men det uoffisielle junior-EM for hoppere ble arrangert i Harrachov en måned senere. Kombinertløpere dominerte hopprennet i Murau, men det deltok også en del spesialhoppere.

Kombinert, eldre junior

1. Ståle Aurtande, NOR       472,52
2. Ladislav Rygl, CZE        438.85
3. Leo Lickert, FRG          416,50
4. Sven Olof Israelsson, SWE 406,20
5. Ulli Öhlböck, AUT         404,83
6. Gjert Anderse, NOR        401,38
--
8. Libor Foltman, CZE        399,87
10. Erkki Kilpinen, FIN      368.75
Kombinert, yngre junior

1. Olav Kronborg, NOR      446,10
2. Ingo Scheinbenhof, GDR  437.43
3. Kjell Asvestad, NOR     428,14
4. Roland Lerchner, GDR    418,87
5. Rauno Miettinen, FIN    410,32
6. Günther Deckert, GDR    408,92

Flere av de som deltok i de to kombinertklassene i prøve-EM for junior i 1967 markerte seg senere som senior, men merkelig nok ingen av de to norske vinnerne, og det til tross for at de begge var svært talentfulle på et tidspunkt der norsk kombinertsport var inne i en av sine tyngste perioder i norsk skihistorie og virkelig trengte slike talenter.

Både Aurtande og Kronborg avsluttet nemlig sine lovende karrierer uten å slå ut i full blomst som senior. Begge vil bli omtalt i vår serie om «Lovende juniorer som forsvant», men vi kan røpe at Aurtande prioriterte studier i USA, mens Kronborgs karriere ble stoppet av kombinasjonen arbeid, sykdom og militærtjeneste.

De to andre norske deltakerne var imidlertid blant de beste norske kombinertløperne de påfølgende årene:

Gjert Andersen deltok i kombinert under vinter-OL både i 1968 i Grenoble (40. plass) og i 1972 i Sapporo (23. plass). Andersen ble nummer 2 i kombinert i Holmenkollen i 1968 (med ny bakkerekord på 89,5 m), nummer 4 i 1969 og nummer 2 igjen i 1972. Han deltok også i VM i 1970, der han også ble nr 23.

Bilde av kombinertløperen Gjert Andersen som hopper på ski.
Gjert Andersen hadde sin styrke i hoppbakken. Dette bildet er tatt da han vant det kombinerte hopprennet i Holmenkollen i 1972, ett av hans mange gode hopp i denne bakken. (Foto: Paul Andreas Røstad / Norsk Teknisk Museum. Kilde: Digitalt Museum)

Andersen hadde sin styrke i hoppbakken, og i 1969 ble han også nummer 2 i det spesielle hopprennet i Holmenkollen. Han ble tildelt Damenes pokal som kombinertrennets beste skihopper 3 ganger; i 1968, 1969 og 1972. Han vant det kombinerte hopprennet også i 1970, men han ble den gangen helt sist i langrennet, og Damens pokal ble av den grunn ikke utdelt.

Andersen tok to ganger NM-sølv i kombinert (1970 og 1973) og bronse i 1972.

Også Kjell Åsvestad deltok i OL i Sapporo 1972, der han ble nr 14 og nest beste nordmann. Han gjorde sin beste NM-innsats i 1971, med 4. plass, og 1973, med 5. plass.

For øvrig var det flere av kombinertløperne i begge klassene som senere gjorde seg bemerket:

Tsjekkoslovakiske Ladislav Rygl ble verdensmester på hjemmebane tre år senere.

Finske Rauno Miettinen tok OL-sølv i 1972 og VM-sølv i 1978, men er kanskje aller best kjent som en Kollen-ekspert. Han er en av fire kombinertløpere gjennom historien som fem ganger har vunnet Kongepokalen for kombinertseier i Holmenkollen. Første gang han vant i Kollen var han fortsatt bare juniorløper – i 1969. Senere vant han tre år på rad (1971-73) og i 1978.

Bilde av den finske kombinertløperen Rauno Miettinen.
Rauno Miettinen vant kombinert i Holmenkollen fem ganger. Her etter seieren i 1972. (Foto: Paul Andreas Røstad / Norsk Teknisk Museum. Kilde: Digitalt Museum)

Miettinen vant også to ganger i Lahti (1976 og 1982) og Schwarzwald Pokal tre ganger (1974, 1975 og 1978). Han deltok i fire OL, og ble nr 4 både i 1976 og 1984, i tillegg til sølvmedaljen i 1972. Han hadde vanligvis sin styrke i hoppbakken og representerte også Finland i skihopping både i Sapporo i 1972 og i Innsbruck i 1976, med 17. plass i normalbakken i Sapporo som beste resultat.

Under VM i 1970 deltok minst 7 av de 20 som plasserte seg topp-10 i de to kombinertklassene i 1967: Ladislav Rygl (VM-gull), Rauno Miettinen (4. plass), Libor Foltman (9. plass), Erkki Kilpinen (10. plass), Sven-Olof Israelsson (13. plass), Gjert Andersen (23. plass) og Ulli Öhlböck (29. plass).

Under OL i Sapporo i 1972 deltok minst 9 av de 20 som plasserte seg topp-10 i de to kombinertklassene i 1967: Rauno Miettinen (OL-sølv), Erkki Kilpinen (4. plass), Günter Deckert (9. plass), Kjell Åsvestad (14. plass), Gjert Andersen (23. plass), Ladislav Rygl (26. plass), Sven-Olof Israelsson (36. plass), Ulli Öhlböck (37. plass) og Libor Foltman (fullførte ikke).

One Comment