Tremilsvinneren fra Det fjerne østen

Sergej Saveljev var født 26. februar 1948 i Rajtsjikhinsk i Amur-regionene i det østlige Russland (ca 1.800 km øst for Irkutsk og 760 km nordvest for Vladivostok), ikke langt fra grensen til Kina. Han tok utdannelse ved Khabarovsk Institutt for kroppsøving, og fikk senere en stilling i Forsvaret i Moskva.

I Amur-regionen, der han vokste opp, var det ned mot 50 minusgrader om vinteren, så det var umulig å drive med utendørs idrett. Saveljev var derfor 19 år gammel før han begynte med langrenn.

Bilde av den sovjetiske langrennsløperen Sergej Saveljev under OL i 1976.
Sergej Saveljev – olympisk mester på 30 km under OL i 1976. (Foto: NTB/Expressen. Kilde: Rana Blad/Nasjonalbiblioteket. Lisens: CC-BY-NC-ND)

Saveljev var ikke regnet som den største favoritten og vant sitt aller første internasjonale løp da han ble olympisk mester på 30 km under OL i Innsbruck i 1976. Han var imidlertid ingen ukjent løper.

Han hadde vunnet femmila i Sovjet-mesterskapet i 1973, og han skulle senere vinne ytterligere 4 individuelle Sovjet-mesterskap og 3 stafettmesterskap.

Han markerte seg første gang på den internasjonale arena med bronse på 15 km og stafett-gull under universiaden i Lake Placid i 1972.

Sitt første møte med verdenseliten fikk han under prøve-VM i Falun i 1973. Her ble han nr 14 på 30 km. Han gikk tredje etappe på Sovjets stafettlag. Han gikk ut i tet, men sprakk totalt i forsøket på å følge Ivar Formo. Det endte med norsk seier og tredjeplass til Sovjet. Helgen etter ble han nr 6 på 15 km i Lahti. Han var nesten halvannet minutt bak vinneren – Ivar Formo.

Han fikk sin mesterskapsdebut under VM i Falun i 1974, med 10. plass på 50 km som beste resultat.

I 1975 hadde Saveljev markert seg med flere sterke løp i møte med verdenseliten: 4. plass på 15 km i Kavgolovo, 7. plass på 15 km i prøve-OL, 5. plass på femmila i Kollen. Den største prestasjonen var nok likevel seieren på 30 km i under «vinterspartakiaden for vennlige/sosialistiske hærer» i Kavgolovo. 

Til tross for denne tremilsseieren, i møte med mange av de beste øst-europeiske langrennsløperne, karakteriserte også Saveljev OL-gullet som sin første internasjonale seier: – Skulle jeg først vinne et internasjonalt renn, så kunne det ikke passe bedre enn at det skjedde nettopp her, uttalte Saveljev til pressen etter løpet.

Faksimile Stavanger Aftenblad 6.2.1976 - Saveljev trodde på medalje, men ikke på gull
Faksimile Stavanger Aftenblad 6.2.1976 – Saveljev trodde på medalje, men ikke på gull

Jeg hadde siktet meg inn på en medalje. Mente å ha en fair sjanse, og jeg er selvsagt glad for at jeg lyktes med absolutt alt. Alt stemte nemlig denne dagen. Forholdene, formen og skiene.

Sergej Saveljev, Arbeiderbladet 6.2.1976

VG kunne fortelle at Ivar Formo ikke fikk gratulert Saveljev med OL-gullet i målområdet etter løpet. Utpå ettermiddagen kjøpte han derfor en flaske champagne og gikk innom det sovjetiske hotellet for å gratulere. Saveljev satte stor pris på gesten fra en sine største rivaler, og som han hadde hatt stor respekt for helt siden Formo hadde parkert ham på stafetten i prøve-VM i Falun tre år tidligere, der to møttes for første gang.

Sovjetrusserne gikk for øvrig med en ny bindingstype under OL, som egentlig bare var på eksperimentstadiet, der skoen var festet direkte til skien. Mange mente at denne nye bindingen var mye årsaken til Sovjets store suksess på tremila – skoen var lettere og skien gled lettere gjennom snøen med denne bindingen.

Det sovjetiske laget stilte til start på OL-stafetten som soleklare favoritter. Alle de fire på laget hadde tatt individuell medalje på en av de to distansene som var gått så langt i OL. Men på stafetten skapte både de nye bindingene og værforholdene problemer for favorittene, og det ble en skuffene bronse til Saveljev og det sovjetiske laget.

Etter OL-gullet på 30 km hadde Saveljev som målsetting å ta OL-gullet også på femmila. Ved passering 15 km lå Saveljev 23 sekunder bak landsmannen Rotsjev, som ledet løpet på det tidspunktet. Men han lå likt med Formo, som til slutt vant distansen. Like før halvgått løp opplevde Saveljev imidlertid det samme som Beljajev gjorde på stafetten – skoen med innebygd binding løsnet fra skien, og Saveljev måtte få ny sko og ny ski.

Det finnes ingen offisielle passeringstider som kan si hvor langt bak teten Saveljev lå på dette tidspunkt, men i et intervju med skisport.ru fortalte Saveljev at den siste sekunderingsposten hadde meldt at han lå 12 sekunder bak Formo. Saveljev mente selv han var med i gullkampen. Men uhellet med bindingen gjorde at alt håp om et nytt gull var ute. Saveljev fullførte løpet uten inspirasjon og gikk inn til 21. plass.

Tre uker etter OL møttes hele verdenseliten i Lahti, og Saveljev fikk sin revansje ved å vinne femmila i de finske skoger. 

Bilde av den sovjetiske langrennsløperen Sergej Saveljev under OL i 1976.
Sergej Saveljev under OL-tremila i 1976. Senere i sesongen vant han femmila i Lahti, men vi får aldri vite om han kunnet truet Ivar Formos OL-gull uten bindingsuhell på femmila.
(Foto: NTB. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Lisens: CC-BY-NC-ND)

I slutten av mars vant Saveljev både 30 km og 50 km under det sovjetiske mesterskapet i Murmansk. Han avsluttet OL-sesongen med to 2. plasser i Kirunaspelen. Både på 15 km og 30 km måtte han se seg slått av Juha Mieto.

I 1977 forsvarte han femmilsseieren i Lahti under prøve-VM. Målt i prestasjoner nasjonalt og internasjonalt var trolig dette Saveljevs aller beste sesong.

Han vant også 15 km i Reit im Winkl og han ble nr 4 på tremila i Falun. Både i Lahti og Falun gikk han tredje etappe på Sovjets vinnerlag i stafetten. Han ble til slutt nr 5 i den uoffisielle verdenscupen denne sesongen. Utenom verdenscupen vant han både 15 km og 30 km under de internasjonale løpene i Kavgolovo, og han forsvarte både tremilsgullet og stafettseieren fra to år tidligere under «vinterspartakiaden for vennlige/sosialistiske hærer» i Liberec.

Han vant både 15 km og 50 km i det sovjetiske mesterskapet i Syktyvkar. Sammen med bl.a. Nikolaj Basjukov tok han også stafettgull med CSKA-laget. I det tradisjonsrike 70 km-løpet i Kandalaksha måtte han se seg slått av Ivan Garanin på målstreken. Sølv ble det også på tremila, bak Vassilij Rotsjev.

Under VM i Lahti i 1978 vant han VM-gull på 30 km. Saveljev hadde på nytt et sterkt ønske om å vinne både tremila og femmila. Men foran femmila var det uenighet mellom trenerne om hvordan de skulle smøre. Saveljev følte seg tvunget til å smøre slik hans personlige trener, Anatolij Akentjev, anbefalte. Det viste seg at gliden var altfor dårlig med dette alternativet, og Saveljev gikk inn til en skuffende 23. plass.

Under OL i 1980 fikk han ikke anledning til å forsvare gullmedaljen på tremila. Han satte derfor alt inn på å vinne den avsluttende femmila, men måtte nøye seg med 5. plass. Til tross for at Saveljev følte han hadde mer å gi som skiløper var det mange unge sovjetrussiske løpere som stod klar til å overta. Da sesongen var over ble han satt ut av landslaget, og OL i Lake Placid ble derfor hans siste mesterskap.

Etter sin egen karriere var han i mange år langrennstrener i Forsvaret. Senere fikk han jobb i et privat sikkerhetsbyrå. Saveljev døde .

Bjarte Hetland

Kilder:

  • Norske aviser fra Nasjonalbibliotekets digitale arkiv
  • Intervju med Saveljev i Arbeiderbladet 4. mars 1977
  • Intervju med Sergej Saveljev fra 2001 på Skisport.ru

2 Comments