Amerikaneren som gikk sine egne veier

Kombinertløperen bestemmer seg for langrenn

Bill Koch var født 7. juni 1955 i Brattleboro, Vermont, nordøst i USA. Hans overraskende OL-sølv på tremila i 1976 var USAs første mesterskapsmedalje i langrenn på seniornivå, men Koch hadde tatt bronse i junior-EM (!) i Autrans to år tidligere, bare slått av Thomas Wassberg og nordmannen Jonny Dalbakk.

Bill Koch ble karakterisert som en “beskjeden og målbevisst ung mann med vilje som stål”. Han hadde sluttet skolen som 17-åring for å konsentrere seg om trening. Med økonomisk støtte fra sin far hadde han satt seg som mål å bli best i verden.

Koch hadde startet egentlig karrieren som kombinertløper, og som 16-åring forsøkte han å kvalifisere seg til det amerikanske OL-laget til Sapporo. Han ble nr 6 sammenlagt i uttakskonkurransene, og de 5 beste ble sendt til Sapporo. Han feilet altså så vidt å kvalifisere seg for OL. Etter dette la han hoppskiene på hylla og satset 100 % på langrenn. Han la en plan for hvordan han skulle bli best i verden innen 1978. Første delmål var OL i 1976, der han håpet på en topp-10-plassering.

Første del av planen var å konkurrere så mye som mulig mot de beste i utlandet. Allerede i 1973 ble han nr 8 i juniorklassen i Svenska Skidspelen og nr 21 i jr-EM i Kavgolovo. Begge løpene ble vunnet av Georg Zipfel.

I 1974 ble det som nevnt bronse i jr-EM, før han senere gikk inn til 2. plass i juniorklassen i Holmenkollen. Han måtte se seg slått av den litt ukjente Tore Neby, men bak Koch på resultatlista finner vi kjente navn som Lars Erik Eriksen, Ove Aunli, Per Knut Aaland og Anders Bakken.

I 1975 ble det bare 13. plass i junior-EM i finske Lieto – et løp der mange hadde smøreproblemer. Uken etter gikk han helt til topps i juniorklassen i Lahti, der han bl.a. slo Thomas Wassberg. I juniorklassen i Holmenkollen var rollene byttet. Her vant Wassberg foran Koch.

Bilde av den amerikanske langrennsløperen Bill Koch under OL i 1976.
Den amerikanske langrennsløperen Bill Koch på vei ut fra start på tremila under OL i 1976. (Foto: NTB/Expressen. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Lisens: CC-BY-NC-ND)

Den overraskende sølvvinneren

Koch hadde satset hardt på OL-sesongen og bl.a. vært på treningsleir i svenske Kiruna før jul. I januar 1976 hadde han gått flere gode løp i Mellom-Europa.

Gjennom hele karrieren var Koch en løper som ikke gikk av veien for å gå sine egne veier og prøve noe nytt. Mens nordmennene så ut til å ha problemer med gliden på tremila, så hadde i hvert fall ikke Koch det. Han hadde smurt med alpinvoks i glidsonene, og det ble sagt at han slo Juha Mieto med nesten et halvt minutt på en utforstrekning mellom 19.5 og 20.5 km.

Ellers fortalte Koch at han hadde fått norsk smørehjelp foran OL-tremila. Kvelden før løpet fikk han værmelding og smøretips fra den norske langrennslederen Arne Harsheim. Koch lyttet til Harsheims råd, og var kanskje blant dem som traff best med smurningen.

Senere i OL ble han den første som gikk med smørefrie ski i et internasjonalt langrenn. Disse skiene viste seg å være perfekte på det føret som var under stafetten, og Koch fikk desidert beste etappetid. Koch gikk USA helt opp til 3. plass på sin tredje etappe, og USA gikk til slutt inn til en sterk 6. plass.

Kochs skisko var imidlertid gamle og slitte, og de amerikanske lederne forsøkte å finne ny skisko til ham før tremila. Det var imidlertid ikke så enkelt, siden Koch brukte skostørrelse 45. Til slutt fant de imidlertid et par skisko av rett størrelse – hos den norske TV-kommentatoren Gunnar Grimstad, som villige lånte ut skiskoene sine – under forutsetning av at han fikk dem tilbake etterpå. Om det ikke ble suksess for de norske løperne, så ble det i hvert fall OL-sølv til et par norske skisko!

Bilde av den norske TV-kommentatoren Gunnar Grimstad i samtale med langrennsløperen Bill Koch.
Gunnar Grimstad i samtale med langrennsløperen Bill Koch etter Kochs sølvløp på OL-tremila i 1976. Uten at han visste det hadde Koch gått sølvløpet med Grimstads skistøvler. (Foto: Helge Bovim. Kilde: Riksarkivet / Billedbladet NÅ)

Unggutten var imidlertid ikke forberedt på hvilket oppstyr en olympisk sølvmedalje ville føre med seg i hjemlandet, og de neste sesongene fikk ikke Koch den utviklingen han hadde håpet på. Han slet også med anstrengelsesutløst astma.

OL på hjemmebane i 1980 ble en nedtur for amerikaneren, der han måtte bryte tremila og 13. plass på femmila ble hans beste plassering.

Faksimile Glåmdalen 15. mars 1982 - Amerikanerne vant med silikon og sandpapir
Faksimile Glåmdalen 15. mars 1982 – På vanskelig føre ble det dobbeltseier til amerikanerne på tremila i Falun – Bill Koch foran Dan Simoneau. Hemmeligheten var silikon og sandpapir. Bill Koch var den første som vant et langrennsløp på det vi i dag kjenner som “rubbete ski”.

Tilbake i verdenstoppen med ny teknikk

Men Bill Koch tok ikke bare utradisjonelle valg når det gjaldt ski og smurning. Han gikk heller ikke av veien for å teste nye skiteknikker. Da han deltok i langløp i Sverige ble han oppmerksom på hvor effektiv skøyteteknikken kunne være i enkelt terreng, og tok med seg teknikken til verdenscupen.

I 1982 vant han 4 seire i verdenscupen med den nye teknikken, han tok VM-bronse på 30 km, og han vant verdenscupen sammenlagt. Under VM i Oslo noterte tidtakerne at lederen, svenske Thomas Eriksson, tapte så mye til Koch i enkelte deler av løypa, at de trodde det var noe galt med tidtakersystemet. Forklaringen var at Koch skøytet på disse strekningene.

Faksimile Tidens Krav 29. mars 1982 - Koch vant verdenscupen
Med seier på den avsluttende 15 km i Castelrotto gikk Bill Koch til topps i den første offisielle verdenscupen. På bildet ser vi ham i kjent skøytestil.

I 1983 ble det bare én verdenscupseier til Bill Koch. Under svært vanskelige værforhold vant Koch tremila under prøve-OL i Sarajevo. Ellers ble han nr 2 på 15 km i Reit im Winkl og nr 3 på 15 km i Anchorage. Sammenlagt ble han nr 3 i verdenscupen, som denne sesongen ble vunnet av Aleksandr Zavjalov.

Innen OL i Sarajevo i 1984 hadde de fleste adoptert den nye skøyteteknikken, og Koch hadde det ikke lenger det fortrinnet han hadde hatt to år tidligere. OL ble en skuffelse for Koch, som oppnådde sin beste plassering på den avsluttende femmila – der han ble nr 17.

Bill Koch la opp i 1987, men etter noen års fravær gjorde han comeback foran OL i Albertville 1992. Han kvalifiserte seg for OL, der han fikk æren av å bære det amerikanske flagget under innmarsjen ved åpningsseremonien. 16 år etter at han vant OL-sølv på tremila i sin olympiske debut, avsluttet Koch sin olympiske karriere med å bli nr 42 på tremila i Albertville. Da Norge endelig vant OL-gull på tremila, ble Koch slått med drøyt 8 minutter av Vegard Ulvang.

Faksimile The Times (Shreveport) - "The flag remains erect"
Faksimile The Times (Shreveport, Lousiana) – “The flag remains erect”

Bill Koch skapte overskrifter også som flaggbærer, da han tok initiativ til å bryte en 84 år gammel tradisjon om ikke å senke det amerikanske flagget i respekt for utenlandske statsoverhoder. Koch ønsker å senke flagget i respekt for den franske presidenten – Francois Mitterand. Flere av de amerikanske utøverne støttet ham i dette, men mange var også sterkt imot. Koch bøyde seg for de som ønsket å holde på tradisjonen og flagget forble oppreist gjennom hele paraden.

Koch og familien flyttet senere til Hawaii, der han ble interessert i tradisjonell hawaiisk spiritualitet. Men han ble også interessert i et annet trekk ved øyene: sanden. Han prøvde å gå på ski i sanden, og fant ut at det fungerte overraskende bra. Tidligere hadde Koch gått på ski gjennom grustak og over skogbunn dekket av furunåler, så ski på sand var ikke noe nytt for ham. Han fant også ut at sand, som snø, varierte etter årstid, plassering og værforhold.

I dag er det sønnen Will (født 2002) som ivaretar familienavnet i langrennsløypene. Will Koch ble nr 3 på 10 km klassisk under ungdoms-OL i 2020. I 2021 deltok han i junior-VM i Vuokatti, der han ble nr 36 på 10 km fri og gikk på det amerikanske stafettlaget som ble nr 8.

Bjarte Hetland

Kilder:

2 Comments