Av Karl Birger Sælør
Sixten Jernberg var femmilskongen fremfor noen. Fra 1956 til 1964 vant svensken 50 km fire av fem ganger i OL og VM. I Squaw Valley i 1960 ble han bare nummer fem, men da vant han til gjengjeld 30 km.
Jernberg avsluttet sin strålende mesterskapskarriere i OL i Innsbruck i 1964. Dagen før sin 35-årsdag vant han 50 km foran Assar Rønnlund og Arto Tiainen. To dager etter 35-årsdagen gikk han andre etappe på Sveriges gullag i stafetten. Karl Åke Asph, Janne Stefansson og Assar Rønnlund gikk de tre andre etappene. I tillegg sikret han seg bronse på 15 km, bare slått av gullvinner Eero Mäntyranta og sølvvinner Harald Grønningen.
Regjerende olympisk mester Kalevi Hämälainen ledet femmila frem til 35 km. Da møtte finnen veggen. På de siste 15 km tapte han ni minutter til Sixten Jernberg og havnet helt nede på 16. plass. Jernberg hadde som vanlig en sugende avslutning etter en litt forsiktig åpning. Seiersmarginen ned til sølvvinner Assar Rønnlund ble ett minutt og seks sekunder. En sliten Arto Tiainen snappet bronsemedaljen kun seks sekunder foran Janne Stefansson, og forhindret rent bord for svenskene. Sverre Stensheim gikk raskest av samtlige på slutten. Han avanserte fra 13. plass halvveis til femteplass i mål, bare 17 sekunder fra bronse. De tre øvrige nordmennene, Harald Grønningen, Einar Østby og Ole Ellefsæter, kom på rekke og rad bak Stensheim, som nummer seks, syv og åtte.
VGs utsendte medarbeider Thorleif Sandmoe hyllet Sixten Jernberg etter bragden på 50 km i 1964: «Fantastiske Sixten Jernberg! Visst hadde vi trodd at han fortsatt kunne prestere bra, men at han skulle gå bort å utklasse verdenseliten så totalt som har gjorde på femmila, hadde vi ikke innbilt oss. Dette var siste gang vi fikk se Lima-løperen, som uten tvil må kåres som den største langrennsløper i verden gjennom tidene».
– Jeg kommer til Holmenkollen senere i vinter, og tar farvel som langrennsløper. Da er det helt slutt for mitt vedkommende, nå har jeg gjort mitt, sa Jernberg til VG.
I Holmenkollen i mars 1964 ble det andreplass for svensken både på 15 km og 50 km, bare slått av finnene Eero Mäntyranta og Arto Tiainen.
Sixten Jernberg startet sin mesterskapskarriere ti år tidligere, i VM i Falun i 1954. Her var han som 25-åring med på det svenske bronselaget i stafetten. Individuelt ble det fjerdeplass på 30 km og syvendeplass på 15 km.
Vi hopper elegant videre til OL i Cortina i 1956, og her gikk Sixten Jernberg for første gang til topps i et internasjonalt mesterskap. Etter å ha tatt sølv både på 15 km og 30 km, bare slått av gullvinnerne Hallgeir Brenden og Veikko Hakulinen, fikk han full klaff på 50 km. Jernberg startet helt sist og hadde Hakulinen to og et halvt minutt foran seg i sporet. Han var i teten gjennom hele løpet og slo finnen med ett minutt og 18 sekunder.
Etter løpet spådde Jernberg at sist startende ville vinne 50 km i fremtidens store mesterskap. Hakulinen hadde et litt annet syn på dette: – Jernberg er verdens største skiløper i år. Jeg hadde hele tiden god peiling på hvordan vi lå an. Den beste vant i dag, sa den finske sølvvinneren.
På stafetten i 1956 ble det svensk bronse bak Sovjet og Finland. Norge ble nummer fire, men var hele tre minutter og 34 sekunder etter Sverige i mål. Norge var ute av medaljekampen allerede etter andre etappe da Per Olsen ble rammet av snøblindhet og tapte mye tid til konkurrentene.
VM-femmila i VM i Lahti i 1958 ble et nytt oppgjør mellom Jernberg og Hakulinen. Denne gangen startet svensken et halvt minutt foran finnen. Jernberg gikk knallhardt ut så ikke Hakulinen skulle få kontakt. De to sluggeren presset seg til det ytterste. Det var lite som skilte frem til Hakulinen begynte å sprekke mot slutten av løpet. Jernberg holdt farten oppe helt til mål, og seiersmarginen var den samme som i OL to år tidligere; ett minutt og 18 sekunder.
Stafetten endte med nok en gullmedalje til Sixten Jernberg etter at Per-Erik Larsson overraskende hadde rykket fra Pavel Koltsjin de siste to kilometerne på ankeretappen. Avstanden mellom Sverige og Sovjet i mål var 29 sekunder. I tillegg til Jernberg og Per-Erik Olsson gikk Lennart Larsson og Sture Grahn på det svenske gullaget. Norge ble nok en gang nummer fire. Avstanden frem til bronsevinner Finland var tre minutter 23 sekunder. Oddmund Jensen gikk Norge helt ut av medaljekampen på andre etappe. Den norske innsatsen i Lahti-VM var elendig. Eneste plassering individuelt blant de åtte beste var Håkon Brusveens femteplass på 15 km.
På 30 km i 1958 måtte Sixten Jernberg nøye seg med bronse, slått av gullvinner Kalevi Hämäläinen og sølvvinner Pavel Koltsjin. Jernbergs svakeste plassering i Lahti- VM var fjerdeplassen på 15 km, bak medaljetrioen Veikko Hakulinen, Pavel Koltsjin og Anatolij Sjeljukin.
OL i 1960 foregikk i «indianerdalen» Squaw Valley. Denne gangen ble det dobbelt finsk på 50 km. Kalevi Hämälainen vant foran Hakulinen. Jernberg måtte nøye seg med femteplass på spesialdistansen, men han hadde allerede tatt gull på 30 km en uke tidligere. Tremila ble et svensk oppgjør mellom Sixten Jernberg og Rolf Rämgård, et oppgjør som Jernberg avgjorde til sin fordel. 13 sekunder var avstanden mellom de to svenskene.
Sixten Jernberg var ofte arg hvis ikke ting gikk som han ønsket. Under 30 km var den tidligere norske landslagstreneren Kristen Kvello ute i løypa i nærheten av en svensk matstasjon. Matstasjonen var noe uheldig plassert. Løperne var for andpustne til at de kunne ta til seg næring da de kom til stedet der svenskene hadde plassert seg.
Kristen Kvello skrev dette i sin bok «Ski, stjerner og ungdom» som kom ut i 1965: – Da bryske Jernberg nærmer seg i sin karakteristiske stil, hørte vi bare det gjallet i skogen i takt med hans iltre stavhugg. «Idioter, idioter, idioter», kom det fra Jernberg da han passerte. Innstilt som han var på gull, tålte han ikke den minste unøyaktighet i opplegget. Sekundanten, rolige «Mora-Nisse» sa det på sin måte: «Vinner inte Sixten i dag, vågar inte jag åka til målet».
På 15 km kjempet Jernberg en tøff gullkamp mot Håkon Brusveen og Veikko Hakulinen. Brusveen gikk seirende ut av kampen og ble olympisk mester, 3,1 sekunder foran Jernberg og 7,5 sekunder foran Hakulinen. På stafetten ble Sverige nummer fire, bak Finland, Norge og Sovjet.
Da VM gikk av stabelen i polske Zakopane i 1962 hadde Sixten Jernberg slitt med formen i tiden før mesterskapet. Det åpnet da heller ikke så bra for veteranen på 33 år. Han havnet helt nede på tiendeplass på 30 km, og ble satt ut av laget til 15 km.
På stafetten var Jernberg tilbake på laget. På forhånd lovet han ankermannen Assar Rønnlund at han skulle få et solid forsprang og få en promenadetur inn mot mål. Jernberg var sint etter at han ble vraket på 15 km, og han gikk sin tredje-etappe nærmest i sinne. Sverige og Finland vekslet likt, og finnen Pesonen hang seg på Jernberg. Finnen holdt i to kilometer, så var det slutt. Sixten Jernberg sendte Assar Rønnlund ut på promenadetur som han hadde lovet. Avstanden var ett minutt og 31 sekunder. At Finland hadde Eero Mäntyranta på ankeretappen betydde lite. Sveriges VM-gull var aldri truet. Avstanden i mål ble 44,5 sekunder.
Dagen etter var Sixten Jernberg overlegen på 50 km. Han åpnet knallhardt og øket ledelsen gjennom hele løpet. Sølvvinner Assar Rønnlund ble slått med ett minutt og 50 sekunder. Kalevi Hämäläinen sikret seg bronsen, bare 3,7 sekunder bak Rønnlund. Arto Tiainen på fjerdeplass kom bare 0,7 sekunder bak Hämäläinen, mens Harald Grønningen ble beste nordmann på femteplass.
Sixten Jernberg gikk også femmila i sinne etter at han ikke fikk gå 15 km. Han sa dette etter gullet på 50 km: – Jeg kjemper ikke lenger mot de andre skiløperne, men løpet er for meg en kamp mot alder, fordommer, feil avgjørelser, urettferdighet og heder og ære. Dette i følge boken «Historien om OL og VM på ski fra 1924 til 2014».
Jernberg tålte ikke å tape og var beryktet for sitt hissige temperament, å gå på ski var hans måte å roe seg ned på. Etter å ha blitt vraket på 15 km sies det at han lynende forbannet gikk rundt løypa, så snøen sprutet, to minutter raskere enn verdensmester Assar Rønnlund, riktignok på noe skarpere føre.
Nettstedet harvestmagazin.no fremstilte i 2015 Sixten Jernberg som den største av «villmarkens sønner», og gir denne karakteristikken av Sveriges store sønn:
«Når han var sint på seg selv, for eksempel om han hadde tapt et skirenn, kunne han straffe sin egen kropp. En gang skal han ha forlangt å bli satt av bilen femti kilometer hjemmefra, for å gå de siste fem milene hjem. Under en treningstur falt han stygt og brakk to ribbein, men snu? Neej. Ett år mistet han synet mot slutten av Vasaloppet, men det var ikke snakk om å bryte. De aller fleste dager trente han, selv om han hadde hogd tømmer. Trente gjerne i tre timer uten drikke, trente selv om han var syk, og noe sånt som å hvile seg i form foran viktige konkurranser trodde han ikke på».
Det hører med til Sixten Jernbergs fantastiske CV at han vant 20 SM-titler; fordelt på 15 km (7), 30 km (3), 50 km (5) og stafett (5). Han gikk til topps i Vasaloppet i 1955 og 1960, og han fikk Svenska Dagbladets gullmedalje i 1956 og Holmenkollmedaljen i 1960.
Kort oppsummert står Jernberg igjen med ni OL-medaljer fordelt på fire gull, tre gull og to bronse, og seks VM-medaljer fordelt på fire gull og to bronse.
Jernbergs sto alene om å vinne femmila i fire internasjonale mesterskap frem til han ble tangert av Petter Northug, som vant VM 2009, OL 2010, VM 2011 og VM 2015.
Sixten Jernberg døde i 2012, 83 år gammel.
Kilder: Boken «Historien om OL og VM på ski fra 1924 til 2014», nettstedet harvestmagazine.no og Wikipedia