Hanne Krogstad tok 3 gull og 1 sølv på 4 distanser i junior-VM i 1981 og 1982, og gikk rett inn på elitelandslaget. Men allerede i 1984 avsluttet hun elitesatsingen. Hva skjedde?
Hanne Krogstad vokste opp i Holmenkollåsen og representerte Heming. Allerede som 14-åring ble hun nr 2 i sin klasse i Hovedlandsrennet for yngre. Året etter ble det “bare” 6. plass. Begge årene gikk klasseseieren til Grethe-Lise Hågensen fra Tromsø. I 1979 gikk hun også siste etappe på Oslo sitt lag som vant ungdomsstafetten i Holmenkollen, andre gang denne ble arrangert. På dette laget gikk også Bjørn Olav Norbye – en annen lovende junior som forsvant ganske tidlig.
I 1980 tok hun steget helt til topps og tok gull i junior-NM, klasse 16 år. Hun var nesten ett minutt foran Hilde Tellesbø, og hadde bedre tid enn vinneren av begge de eldre klassene, også Brit Pettersen – som var nybakt juniorverdensmester. På tredjeplass i 16-årsklasen fulgte Anne Jahren fra Bærums skiklubb. Disse to skulle utkjempe mange dueller i juniorklassene de kommende årene. Krogstad gikk siste etappe for Oslos lag i kretsstafetten og kom side om side med Troms’ ankerkvinne – Hebe Kvernmo – mot mål. Krogstad tapte spurtduellen mot Kvernmo, slik Ingrid Christensen hadde tapt mot Kvernmo i NM-stafetten året før.
I konkurranse med jenter som var både ett og to år eldre tok hun en overraskende 3. plass juniorklassen i Holmenkollen, bare slått av Brit Pettersen og Karin Lamberg (Sverige). Hun gikk også på Hemings lag som ble nr 6 i NM-stafetten.
I 1981 var hun favoritt til å vinne gull i junior-VM, men måtte overraskende se seg slått av Anne Jahren. To dager senere sikret imidlertid Krogstad norsk gull på stafetten.
På det som var en jubeldag for norsk skøytesport på Bislett (tredobbelt norsk til de norske S-ene i skøyte-VM) sørget Norges kommende langrennsjuniorer for norsk jubel både på gutte- og jentestafetten. Det norske jentelaget med Nina Skeime, Anne Jahren og Hanne Krogstad var helt uten konkurranse, og vant med 55 sekunders margin til Øst-Tyskland.
En uke etter det overraskende tapet i junior-VM, fikk Krogstad revansje over Jahren da hun vant 17-årsklassen i junior-NM. Sammen med Nina Skeime og Gørild Stav tok hun også gull for Oslo i kretsstafetten i junior-NM. Sammen med Jorun Gran Henriksen og Carina Voxen tok hun også NM-sølv i stafett.
I juniorklassen i Falun ble det ny dobbeltseier til Jahren og Krogstad, og nok en gang var det Jahren som hadde sekundene på sin side. Det samme gjentok seg i Kollen uken etterpå, men nå var avstanden opp til Jahren enda større, og Krogstad måtte også se seg slått av flere jenter i den eldste juniorklassen.
Både Jahren og Krogstad fikk forsøke seg i stafetter mot de aller beste denne sesongen. De gikk begge på et noe redusert norsk lag som tok 4. plass på 4 x 5 km stafett i Falun. De to juniorjentene gikk de to første etappene og holdt Norge inne i seierskampen før Anne Brit Gjermundshaug og Hilde Riis ble sendt ut på de to siste etappene.
Under prøve-VM i Kollen ble det gått 3 x 5 km. Her dannet de tre jentene som hadde vunnet stafettgull under junior-VM Norges 4. lag. I det sterke feltet holdt de godt følge med tetlagene og ble til slutt nr 8, bare et drøyt halvminutt bak de to beste norske lagene, som ble nr 3 og 4.
I 1982 var det Anne Jahren som var best av de to ungjentene i deres siste juniorsesong. Flere sterke resultater gjorde at Anne Jahren ble tatt ut i troppen til VM i Oslo dette året. Men de 5 jentene som fikk tillit i mesterskapet gikk alle så godt at Jahren forble reserve gjennom hele mesterskapet.
Når det kom til mesterskap var imidlertid rollene snudd om fra året før. Anne Jahren vant et klart gull i den eldste klassen i junior-NM. Også i kretsstafetten måtte Hanne se seg slått av Anne Jahren, som sikret gull til Asker og Bærum foran Oslo.
Men Hanne Krogstad fikk sitt fortjente gull i junior-VM i Murau, der Jahren bommet på smurningen og ble dårligst av de fire norske jentene. Med seg på seierspallen hadde hun italienske Manuela di Centa som skulle bli OL-dronning med 2 gull, 2 sølv og 1 bronse på Lillehammer 12 år senere, samt Anfisa Romanova (senere Reztsova) som senere skulle vinne 3 VM-gull og 1 OL-gull i stafett, samt 2 OL-gull i skiskytingsstafett.
Jr-VM Murau 1982, 5 km jenter 1. Hanne Krogstad, Norge 14.07.3 2. Manuela di Centa, Italia 14.19.5 3. Anfissa Romanova, Sovjet 14.22.9 4. Hilde Gjermundshaug, Norge 14.23.8 5. Steffi Messner, Øst-Tyskland 14.29.7 6. Kari Syrdalen, Norge 14.31.6 7. Kerstin Moring, Øst-Tyskland 14.32.9 8. Anne Jahren, Norge 14.38.8 -- 14. Marjo Matikainen, Finland 15.52.9 21. Kristen Petty, USA 15.07.7 22. Jaana Savolainen, Finland 15.12.1
Sammen med Kari Syrdalen sikret Krogstad og Jahren et nytt norsk stafettgull i junior-VM. Krogstad gikk andre etappe og hadde nok litt trå ski da hun tapte det forspranget Kari Syrdalen hadde gitt henne. Men Anne Jahren hadde heldigvis en god dag, og sikret gull foran Finland.
Krogstad fortalte at hun var inspirert av den norske suksessen under VM i Oslo. Hun bodde bare noen hundre meter fra VM-arenaen i Holmenkollen, men motstod fristelsen til å følge VM på nært hold. I stedet ladet hun opp til junior-VM på Skinnarbufjellet.
Foran 1983-sesongen ble både Krogstad og Jahren tatt ut på elitelandslaget. Det skulle imidlertid gå trått for den regjerende juniorverdensmesteren, som hadde 7. plass i Monolittrennet, 19. plass på NM 5 km og 21. plass på NM 10 km som sine beste resultat denne sesongen. Hun viste noe av det som bodde i henne da hun gikk andre etappe for Hemings stafettlag. Krogstad hadde nest beste etappetid totalt på stafetten. Bare Brit Pettersen gikk raskere.
På tampen av sesongen fikk hun en liten opptur da hun vant den yngste kvinneklassen i Skinnarburennet. Hun slo bl.a. Berit Aunli og ble nest beste kvinne totalt. Til tross for svake resultater ble hun belønnet med en ny sesong på elitelandslaget, som nå skulle kjempe om OL-plasser.
En 13. plass på 5 km under verdenscupåpningen i Reit im Winkl ble ansett som en hyggelig overraskelse for Krogstad. Hun fikk tillitt på det norske stafettlaget, som til slutt endte på 2. plass, bare slått av Tsjekkoslovakia. “Jeg håper at jeg er på rett vei etter den totalt mislykkede fjorårssesongen. Alt er morsommere i år.” uttalte Krogstad til NTBs utsendte medarbeider. Krogstad var ellers i gang med studier i psykologi og kjemi.
En drøy uke senere stilte Norge med to deltakere på 5 km i Davos. Anette Bøe vant en ganske sensasjonell seier, mens Hanne Krogstad ikke fikk det til å stemme og bare ble nr 26.
En 6. plass i Monolittrennet gjorde at hun stadig måtte regnes som en utfordrer til OL-laget. Avisene regnet Krogstad som den største utfordreren bak de 7 som pekte seg ut så langt i sesongen. Men det var et OL-lag som holdt høyt nivå. Alle de 7 aktuelle måtte regnes som medaljekandidater på en god dag.
OL-toget gikk definitivt da det bare ble 9. plass på 5 km og 7. plass på 10 km under NM. Etter at OL-laget var reist til Sveits var det et B-preget felt som stilte til start for å kjempe om NM-gull på 20 km. Det ble gull til Nina Skeime, mens Hanne Krogstad tapte bronsemedaljen til Gry Oftedal med 0.7 sekunder og ble nr 4.
OL-plass ble det imidlertid på Anne Jahren. Hun fikk gå alle distansene i Sarajevo, og kom hjem med OL-gull på stafett og bronse på 20 km.
Senere på sesongen deltok Krogstad i Svenska Skidspelen i Falun, der hun ble nr 27 på 10 km. Hun gikk også siste etappe for det norske andrelaget, som ble nr 4 på stafetten. I Kollen ble Krogstad nr 21 på 20 km.
Som avslutning av det som skulle bli hennes siste sesong som eliteløper gikk hun helt til topps i den sveitsiske skiuka i månedsskiftet mars/april, før hun ble nr 2 i Skarverennet, bare slått av Anette Bøe.
Da landslagene for 1985 ble presentert i begynnelsen av mai 1984 var det ingen overraskelse at Hanne Krogstad var ute av elitelandslaget og flyttet ned til et av rekruttlagene. Men det ble neppe noen samlinger med rekruttlandslaget for Krogstad. Hun fikk nemlig skistipend og flyttet til USA for å studere ved University of Vermont (UVM) i Burlington høsten 1984.
Norske langrennsløpere har hevdet seg i toppen av amerikanske studentidrett siden 1960-tallet, og 1980-tallet var på mange måter gullalderen for norske kvinnelige langrennsløpere ved amerikanske universiteter. Så sent som i 1983 ble universitetskonkurransene utvidet til felleslag for kvinner og menn. Da hadde kvinnene i noen år hatt sine egne konkurranser. Mange universiteter styrket i denne perioden langrennslagene sine med kvinnelige skiløpere fra landet der “alle” er født med ski på beina.
Den første sesongen Krogstad studerte i USA var det minst 13 talentfulle norske langrennsjenter som hadde skistipend ved amerikanske universiteter. I Vermont ble hun gjenforent med sin lagvenninne fra Heming – Jorunn Gran-Henriksen. Ellers kan vi nevne at Grethe-Lise Hågensen, Gøril Stav og Hege Peikli-Randall utgjorde et slagkraftig lag for Wyoming, mens Kari Syrdalen studerte ved University of Utah.
- Hågensen og Krogstad hadde konkurrert mot hverandre helt siden hovedlandsrennet for yngre, og de første årene var Hågensen den beste. Hun var dessuten sensasjonelt blitt norgesmester i stafett for Tromsø i 1979.
- Gøril Stav fra Kjelsås var ett år eldre enn Krogstad. De deltok i junior-VM sammen i 1981, der det ble 12. plass på Stav.
- Hege Peikli hadde deltatt i OL i Lake Placid i 1980, der hun ble nr 37 på 10 km.
- Kari Syrdalen hadde tatt stafett-gull i junior-VM sammen med Krogstad i 1982.
Som vi ser var det flere av våre aller største langrennstalenter som benyttet sine skiferdigheter til å få seg en attraktiv, gratis utdannelse i USA. Men Hanne Krogstad er en av svært få norske junior-verdensmestere i langrenn som har funnet veien til de amerikanske universitetene.
Hanne Krogstad skulle gjøre det sterkt de tre sesongene hun studerte i USA. I sin første konkurranse ble hun nr 2 på 7.5 km, bare slått av Leslie Thompson. Thompson deltok senere i 3 OL for USA (1988-1994), med 8. plass i stafetten og 25. plass på 20 km i 1988 som beste resultat. Hun har 17. plass på 10 km fri i Davos i desember 1993 som beste resultat i verdenscupen.
Sammen med bl.a. Jorunn Gran-Henriksen sikret hun en klar stafettseier til UVM. Allerede i sin andre konkurranse gikk hun helt til topps i OL-løypene i Mount Van Hoevenberg ved Lake Placid.
I løpet av den første vinteren vant hun tre av fem løp i de tradisjonelle Winter Carnival konkurransene ved de ulike universitetene i nordøst-USA, i tilleg til det øst-amerikanske studentmesterskapet (EISA-mesterskapet). Da universitetene fra hele landet til slutt samlet seg til det amerikanske studentesterskapet (NCAA Skiing Championships) i Bozeman, Montana, måtte imidlertid Krogstad se seg slått av Colorados Kristen Petty, som i flere år hadde representert USA i verdenscupen.
Jorunn Gran-Henriksen hadde vært syk i forkant av mesterskapet og ble nest sist i det individuelle løpet. Hun stilte ikke på stafetten, noe som svekket UVMs stafettlag betraktelig. Det ble derfor bare 6. plass til Vermonts jenter i stafetten.
Året etter var Krogstad helt suveren og vant alle konkurransene hun stilte opp i, inkludert det amerikanske studentmesterskapet, som hun vant foran Leslie Thompson og Gøril Stav. I stafetten bidro Jorunn Gran-Henriksen og Hanne Krogstad til at Vermont tok 3. plass, bare 14 sekunder bak vinnerlaget fra Colorado. Krogstad gikk fantastisk sisteetappe for Vermont, og tok inn nærmere 40 sekunder på tetlagene, men det var ikke nok til å ta seieren – en seier som også ville ha gitt Vermont den prestisjefulle lagseieren i mesterskapet.
Vi koster på oss en resultatliste som trolig aldri har stått på trykk i norske aviser:
NCAA-mesterskapet 1986 1. Hanne Krogstad, Vermont 32:30.8 2. Leslie Thompson, Dartmouth 32:40.2 3. Gøril Stav, Wyoming 33:06.1 4. Dorcas Denhartog, Middlebury 33:18.7 5. Kristen Petty. Colorado 33:35.1 6. Grethe-Lise Hågensen, Wyoming 33:40.0 7. Wendy Reeves, Middlebury 34:27.0 8. Anne Berit Nilsen, Alaska-Fairb 34:30.6 9. Ingrid Butts, Colorado 34:33.2 10. Kim Csizmazia, Utah 34:36.8 -- 11. Heidi Sørensen, New Mexico 34:53.8 13. Gro Åse Lunde, Wyoming 35:01.1 14. Jorunn Gran-Henriksen, Vermont 35:05.1 18. Wenche Hokholt, New Mexico 36:10.5 20. Kari Syrdalen, Utah 36:16.6
På tampen av sesongen vant Hanne Krogstad også det 50 km lange California Gold Rush ski race.
I sitt siste år som student ved UVM vant Krogstad 4 av 5 individuelle renn i Winter Carnival på østkysten. I det amerikanske studentmesterskapet måtte hun imidlertid nok en gang se seg slått av Kristen Petty fra Colorado. Til gjengjeld sikret hun stafettseier til Vermont.
Som en liten kuriosistet kan vi legge til at Krogstad sikret andreplassen med 1.8 sekunds margin til Grethe-Lise Hågensen, som hun nå hadde konkurrert mot i snart 10 år, fra de tok gull og sølv i hovedlandsrennet som 14-åringer til de nå begge studerte i USA.
Mens Krogstad og Hågensen kombinerte langrenn og studier i USA, hadde Anne Jahren fortsatt sin utvikling mot verdenstoppen i langrenn, og i 1987 stod hun øverst på pallen som verdensmester på 10 km i Oberstdorf, etter å ha tatt sølv på distansen to år tidligere.
Etter tre år sluttet Krogstad på Vermonts skilag, men hun fortsatte å studere ved UVM fram til 1989 og gikk inn i en trenerrolle for universitetets skilag.
Etter at hun var ferdig med utdannelsen i USA har Hanne Krogstad stort sett holdt seg utenfor rampelyset, men innimellom dukker hun opp i resultatlister i turrenn som Birkebeineren og Holmenkollmarsjen, nå som Hanne Krogstad Jenssen. I 2015 tok hun andreplass i klasse 40+ i Halvbirken.
Hun har også drevet med triatlon. I sin aktive skikarriere konkurrerte hun for Heming, mens hun de siste årene har representert Njård og Oslofjord Triatlonklubb. Hun gikk bl.a. sammen med Celine Brun-Lie og Marit Muren på Njårds damelag, som vant Rustadstafetten i 2011.
Hun jobber i dag som spesialfysioterapeut ved nakke-og ryggpoliklinikken Ullevål sykehus og har spesialisert seg på rygg- og bekkenproblematikk.
Hennes bror, Snorre Krogstad, var også et stort langrennstalent som aldri slo helt gjennom. Han fulgte i Hannes fotspor og studerte også med skistipend ved University of Vermont fra USA høsten 1987.
Bjarte Hetland