Det var neppe noen overraskelse at den første junioreuropamester i hopp kom fra hopp-nasjonen Norge. Men norsk hoppsport var på vei ned i en bølgedal, og det skulle gå 21 år før Norge fikk en ny juniormester i hopp (Kent Johanssen i 1989).
Knut Kongsgård var fra Kongsberg og hadde hoppblod i årene. Hans far, Arnholdt «Nolten» Kongsgård var en kjent krafthopper fra Kongsberg. Han tok VM-bronse i Zakopane i 1939 og 6. plass under VM i Lahti 1938. I forkant av OL i 1936 ble Nolten den første som hoppet over 90 m i en norsk hoppbakke. Dette gav ham plass den norske troppen til OL i Garmisch-Partenkirchen, der han ble nr 8.
Knut Kongsgård hadde det lengste hoppet i begge omgangene i junior-EM og vant en klar seier. Det var glatt og vanskelig i bakken, og dette førte til mange stygge fall. Blant dem som falt var finnen Juhani Ruotsalainen, som senere var OL- og VM-deltaker for Finland, og som tok 4. plass i det første VM i skiflyging i 1972.
Et lite skår i gleden var det kanskje at sesongens beste junior ikke deltok. 18 år gamle Bent Tomtum deltok ikke i junior-EM fordi han var på OL-laget til OL i Grenoble, som begynte like etter junior-EM. Her ble han nr 5 i den store bakken.
Resultater junior-EM hopp 1968 1. Knut Kongsgård, Norge 211.9 (68,5 og 66 m) 2. Thorbjörn Hedberg, Sverige 203.8 (67 - 64) 3. Ernst Kröll, Østerrike 203.3 (67 - 64) 4. Terje Viken, Norge 203.2 (65,5 - 64,5) 5. Paavo Maunu, Finland 201.6 (67,5 - 64) 6. Stanisław Łukaszczyk, Polen 199.9 (65,5 - 64) 7. Stanisław Gąsienica Daniel, Polen 199.2 (66,5 - 63,5) 8. Bernd Willomitzer, Øst-Tyskland 198.0 (67 - 63,5) -- 26. Walter Steiner, Sveits 172.7 (62 - 58) 27. Erik Solberg, Norge 172.6 (63 - 61)
Knut Kongsgård hadde på ingen måte utmerket seg blant de aller største talentene i ungdomsårene. Han hadde riktignok tatt en 4. plass i 15-årsklassen i Hovedlandsrennet i 1964, men hadde bare 9. plass fra junior-NM yngre junior i 1966 som beste resultat etter tre sesonger som junior. Den mest lovende i Kongsgårds årsklasse var uten tvil Odd Hammernes, som allerede hadde hevdet seg godt i konkurranse med våre aller beste hoppere.
Hammernes hadde tatt en 5. plass i NM stor bakke allerede i 1966, og i OL-sesongen 1968 hadde han deltatt i hoppuka. Hammernes dro til USA for å studere etter 68-sesongen og gjorde det svært bra i amerikanske studentmesterskap de neste sesongene. I motsetning til mange av de andre norske skihopperne som hadde studert i USA, kom Hammernes tilbake i norgestoppen etter endte studier, med 2. plass i Holmenkollen i 1975 og OL-deltakelse i 1976.
Men Kongsgård hadde også yppet seg i konkurranse med våre beste hoppere, noe hans 7. plass i NM stor bakke i 1967 er et bevis på. Han ble imidlertid bare nr 13 i junior-NM denne sesongen. Det skal sies at det var ganske håpløse forhold under dette mesterskapet, noe som kan være forklaringen på Kongsgårds svake plassering.
Senere i 67-sesongen fikk han delta både i Holmenkollen og i Vikersund. I konkurranse med verdens beste skihoppere ble han nr 53 i Holmenkollen. I Vikersund satte han ny klubbrekord for Kongsberg IF med 115 meter da han ble nr 25 i lørdagens renn. I søndagens renn satte for øvrig Reinhold Bachler ny verdensrekord med 154 meter.
I 1968 deltok Kongsgård i flere internasjonale renn i forbindelse med reisen til junior-EM i Frankrike. Han tok bl.a. 3. plass i St.Moritz, i konkurranse med bl.a. sterke tsjekkoslovakiske hoppere. Senere i sesongen vant han også junior-NM i Sauda, og han fikk delta både i Lahti og Holmenkollen. Han ble nr 27 i Lahti og nr 53 i Holmenkollen. I Kollen var det 10 juniorhoppere som var bedre enn Kongsgård. Premien for beste junior i gikk til finske Juhani Ruotsalainen foran Bent Tomtum. De ble nr 10 og 12 i rennet.
På tampen av sesongen viste han at han hørte hjemme i den desiderte norgeseliten da han tok NM-bronse i normal bakke og 4. plass i NM stor bakke.1
I sine første seniorsesonger slet Kongsgård med å slå skikkelig gjennom. 12. plass i NM stor bakke i 1969 var hans beste NM-plassering som senior. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka både i 1968/69 og 1972/73, uten særlig suksess. Foran VM-sesongen 1970 var han en av 10 VM-aspiranter, men han forstuet foten i oppkjøringen til VM-sesongen 1970 og var aldri i nærheten av å kvalifisere seg for VM-laget.
I 1972 var han imidlertid med i kampen om en OL-billett helt til siste uttak. Han mislyktes imidlertid i sitt første hopp under storbakke-NM, og til tross for et godt andrehopp ble det bare 17. plass.
To dager senere vant han en overbevisende seier i det siste uttakingsrennet til OL i Sapporo, men til sin egen (og mange andres) store skuffelse ble han likevel ikke tatt med i seksmannstroppen til Sapporo.
Tre norske hoppere var allerede tatt ut før det siste rennet – Ingolf Mork, Bjørn Wirkola og Fridtjof Prydz fungerte derfor som prøvehoppere for de 10 som konkurrerte om de 3 siste plassene i Odnesbakken. Etter rennet trodde alle at de tre beste – Jo Inge Bjørneby og Lars Grini, i tillegg til Kongsgård, var klar for OL-laget.
To timer senere kunne imidlertid landslagssjef Terje Holm fortelle at TKH hadde innstilt Nils P. Skarseth som den sjette og siste hopperen på OL-laget. Skarseth hadde det beste hoppet i Odnesbakken, men et dårlig førstehopp gjorde at han bare ble nr 6 totalt i rennet. Det var et tilsvarende dårlig førstehopp under NM i samme bakken to dager tidligere som gjorde at TKH ikke ville ta ut Kongsgård.
Jeg føler meg forbigått, det kan jeg ikke skjule. Men slått ut. Å nei, Hammer’n og jeg har allerede bestemt oss for å satse for fullt til lekene i 1976… 2
Knut Kongsgård til Dagbladet
Mange uttrykte at de var både rystet og skuffet over TKH sin avgjørelse. En av dem som var opprørt var Kongsgårds klubbkamerat – Einar Bekken, som stilte følgende spørsmål da han ble informert av Kongsberg Tidende om forbigåelsen: – Hvorfor arrangerer man egentlig testrenn som skal danne grunnlaget for uttakningen til Sapporo?
En annen som reagerte var Dagbladets sportsredaktør, Leif Isdal, som mente at den norske OL-komitéen måtte gripe inn og overstyre hoppkomitéens innstilling. Kongsberg IF sendte også et protestbrev til Skiforbundet – uten at det hjalp. Kongsgård satte seg på flyet til Frankrike dagen etterpå, mens lagkameratene gjorde seg klar for å reise til Japan.
To dager etter rennet i Odnesbakken publiserte Dagbladet et intervju med den tidligere storhopperen Chris Selbekk, ett av TKH-medlemmene som hadde innstilt Skarseth foran Kongsgård. Han innrømmet at uttaket kanskje ikke var rettferdig og at TKH hadde opptrådd litt klønete, men han stod likevel fast på at uttaket var riktig. Kongsgård hadde flere ganger sviktet når det gjaldt, og det svake NM-hoppet ble en bekreftelse på at det ikke var riktig å satse på ham, og Kongsgård hadde allerede etter NM-konkurransen fått beskjed om at han ikke var aktuell for OL-troppen.
Mange år senere var en av de andre deltakerne i dette uttaksrennet klar i sin tale om uttaket:
Knut hoppa veldig bra før OL i 1972 Sapporo og burde bli tatt ut til det, men ble dessverre ikke det. Han var formhopperen før OL.
Odd Grette, Facebook 11.4.2021
Som plaster på såret fikk Kongsgård delta i et internasjonalt hopprenn i Grenoble helgen etter. Der ble han nr 2, bare slått av tsjekkeren František Rydval. Rydval hadde deltatt i OL i Grenoble fire år tidligere, men kvalifiserte seg heller ikke til lekene i Sapporo. Senere på sesongen tok Kongsgård 15. plass i Holmenkollen, 18. plass i Lahti og 29. plass i det første VM i skyflyging.
Kongsgård fortsatte å hoppe i flere sesonger, men de store resultatene uteble. 21. plass NM stor bakke 1975 og 23. plass i Holmenkollen i 1973 og 1975 var hans beste resultater etter 72-sesongen.
Etter Kongsgårds EM-seier i 1968 skulle det gå 50 år før Kongsberg fikk sin neste internasjonale tittel – da Daniel-André Tande vant VM i skiflyging i 2018. Samme år fylte “Vesle-Nolten” 70 år, og i et intervju med Laagendalsposten i forbindelse med jubileet, uttalte Kongsgård at han gjerne kunne tenkt seg å være 20 år og prøvd dagens skiflyging. – Vi datt jo gjennom lufta som steiner. Moderne skihopping er en helt annen idrett! (Knut Kongsgård til Laagendalsposten 22.12.2018)
Kongsgård har i alle år vært aktiv i hoppmiljøet på Kongsberg, og 70 år gammel stod han fortsatt på dugnadslista til KIF.
Knuts datter – Anne Molin Kongsgård – skulle oppnå det faren ikke klarte – OL-deltakelse. Hun er snøbrettkjører og representerte Norge under OL i Nagano i 1998, der hun ble nr 16 i halfpipe. Hun deltok også jevnlig i verdenscupen fra 1997 til 2006, med 5. plass i sveitsiske Arosa i 2002 som beste resultat.
Bjarte Hetland
Kilder:
Diverse norske aviser, Nasjonalbiblioteket nb.no
Nå nr 2/1969
Nå nr 48/1969
Noter:
1. Kongsgård vant A-klassen under NM normal bakke. De beste hoppet i eliteklassen, og Kongsgård hadde konkurransens tredje beste poengsum totalt, og fikk dermed NM-bronse. Aftenposten og enkelte andre aviser trykket separate resultatlister for de to klassene, mens både VG og Arbeiderbladet trykket NM-resultater uten klasseinndeling. ↩
2. Hammer’n = Odd Hammernes, som lyktes i sitt forsett om å kvalifisere til OL i 1976. ↩