Av Sigbjørn Hemstad og Bjarte Hetland
1964: Ikke fornøyd til tross for 2 sølv til Grønningen
Smørningseksperten Oddmund Jensen tok en overraskende seier i Monolittenrennet. Deretter fulgte harde uttakingsrenn hvor Harald Grønningen var best. Hallgeir Brenden følte seg urettferdig behandlet da han ikke ble uttatt til OL. Det viste seg at midt under olympiaden gikk han et supert renn under km der han slo Gjermund og Jo Eggen klart!
OL ble en suksess for Eero Mäntyranta med sine to gull på 15 og 30 km. Harald Grønningen maktet to andreplasser, men ble klart slått av finnen med hhv 40 sekunder og 1.12 minutter.
Sverige fikk også et fint OL da den 35 årige fighteren fra Lima, Sixten Jernberg, gikk bort og vant 5-mila foran Assar Rönnlund. Sverige vant også stafetten etter at Norge hadde vært i teten lenge. En småsyk Grønningen måtte se 3 lag foran seg til slutt. Litt synd syntes man og for femmilseksperten Sverre Stensheim som bare var 17 sekunder fra bronse på dårlig smurte ski.
Våre forhåndsfavoritter Reidar Hjermstad og Einar Østby kom ikke til sin rett pga hhv benbrudd på sommeren og mageproblemer. Gjermund Eggen fikk sitt definitive gjennombrudd da han vant 3-mila under NM på Voss. Ole Ellefsæter overrasket og ved å vinne 15 km. Reidar Hjermstad fikk en liten revansje da han vant femtien. Lettrent var Reidar som ikke fikk gå noe renn under OL. Sjårdalstrioen tok dacapo på stafetten.
I Lahti ble det helfinsk ved Mäntyranta og Raimo Hämäläinen. Samme ble det i Holmenkollen ved Mäntyranta og Arto Tiainen. Arvid Jensen best av de norske på 15 km på 6. plass og Gjermund på 5-mila med en 3. plass.
Svenska Skidspelen ble heller ingen suksess. Erling Steineide ble best av våre som nummer 4. Föllinge Persson var endelig i form og vant foran Mäntyranta og Tiainen. Stafetten ble en liten opptur med Norge som ble nummer 2 etter Sverige.
“Hva nå?” spurte vi oss om. Var toppen nådd? Var Stensheim og Grønningen og co. for gamle? Sikkert vart det at formtoppen kom for tidlig. Men det skjedde mye gledelig også: Reidar Bekkemellem var verdens beste juniorløper! Han vant juniorklassen både i Lahti og Kollen, og tok 3. plass i Svenska Skidspelen i Kiruna. Gjermund og Jo Eggen, Odd Martinsen m.fl. virket svært lovende.
Og som Sportsrevyen sier: spesielt må man få lov til å knytte store forventninger til Gjermund Eggen, som i vinter hadde sitt store gjennombrudd. Godt å tenke på for langrennsledelsen at man har slike unggutter å bygge på – ikke minst når det gjelder VM i Oslo om to år! 🙋
1965: Finland/Sverige best – gjennombrudd for Lorns Skjemstad
Monolitten ble vunnet av Harald Grønningen etter en hard kappestrid med Assar Rönnlund. Assar Rönnlund tok revansje under Svenska Skidspelen og vant 3-mila med ett minutt foran Eero Mäntyranta og 2 minutter foran Magnar Lundemo, med Gjermund Eggen rett bak på 4. plass.
Oikarainen knekte Storelvmo og Asp på første etappe under stafetten og Finlands seier var derved sikret. Det var forøvrig Norge 2 med Storelvmo, Odd Martinsen og Erling Steineide som kapret 2. plassen. Norge 1 endte på 6. plass! 🙁
NM på Fåberg ble Lorns Skjemstads nasjonale gjennombrudd ved at Nord- Trønderen gikk bort og vant 3-mila og tok en 2. plass på 50 km (arrangert i Børum). Her gikk Ole Ellefsæter et praktløp og gjennomførte en svært rask femmil på 2.30.28. Erling Steineide tok dobbeltseier ved å vinne 15 km og stafetten sammen Halfdan Kluften og Arne Botten for Sjårdalen – for tredje året på rad!
I Lahti lykkes vi ikke å få noen blant de tre beste hverken på 15 km eller 50 km. Ringrevene Kalevi Oikarainen og Assar Rönnlund sikret seg hver sin seier. Reidar Hjermstad og Ole Ellefsæter ble beste nordmenn med hver sin 5. plass på hhv 15 og 50 km.
Holmenkollen ble ny bekreftelse på at i Lorns Skjemstad hadde vi en ny storløper. Inderøy-løperen tok hjem seieren på 15 km foran italieneren Gianfranco Stella og Kjell Lidh. Gjermund Eggen ledet etter 10 km, men tapte mot slutten og ble nr 4.
Ole Ellefsæter viste igjen tenner på 5-mila, men Arto Tiainen ble for sterk. Men Ole klarte å splitte den finske duoen ved å henvise Raimo Hämäläinen til en tredjeplass. Stensheim og Gj. Eggen fulgte på 5. og 6. plass.
En ujevn og ikke helt vellykket sesong var omkvedet fra de norske forståsegpåerne! Gjermund Eggen fikk ikke noen internasjonal seier, Grønningen var heller ikke helt på toppen! Var det lovende Lorns Skjemstad og Ole Ellefsæter som vi måtte sette vår lit til foran VM på hjemmebane? 🙋
Lorns Skjemstad
Lorns Skjemstad (født 1940) fra Inderøy i Nord-Trøndelag fikk sitt store gjennombrudd i 1965-sesongen.
Som junior var han ikke blant de aller beste. I 1959 ble han nr 27 i junior-NM, slått med snaut 4 minutter av Gunnar Løkken. I 1960 avanserte han til 8. plass, til tross for at kretsen bare såvidt fant ham god nok til å delta. Han var da snaut halvannet minutt bak vinneren, Finn Magnar Hagen. Senere på sesongen var han med på Trøndelag sitt lag som slo Jämtland og Herjedalen i en ungdomsmatch på ski. Her ble han nr 2 i klasse eldre junior, halvminuttet bak Kåre Hølås, bronsevinner fra junior-NM.
1961-sesongen ble spolert da han var i forsvaret, og senere utstasjonert i Gaza som en del av den dansk-norske DANOR-bataljonen. Mens hans konkurrenter fra junior-NM i 1960 gikk langrenn hjemme i Norge, vant Skjemstad DANOR-mesterskapet i 5 km terrengløp i ørkenlandskap.
Vel hjemme i Norge deltok han i lokale løp vinteren 1962. Denne sesongen vant han turistklassen i Flyktningerennet, et godt stykke bak de beste i klassen for aktive. Men i årene som fulgte fikk Skjemstad god framgang. I 1963 ble han nr 14 på tremila i NM. Året etter avanserte han til 6. plass på NM-femmila.
Skjemstad fikk sitt store gjennombrudd i 1965, da han tok NM-gull på 30 km og sølv på 50 km. I forkant av NM hadde han vunnet 30 km og blitt nr 2 på 15 den internasjonale skifestivalen i Oberhof, i kamp med flere av de beste sovjetrusserne, samt øst-tyskere og polakker. Senere på sesongen vant han også 15 km i Holmenkollen og Flyktningerennet (denne gang klassen for aktive).
Han var med i den norske troppen til VM i Oslo 1966 og OL i Grenoble 1968. I VM ble han nr 8 og nest beste nordmann på 30 km. I OL ble han nr 11 og nest beste nordmann på 30 km. Begge ganger ble han plassert i første pulje, og var i tillegg uheldig med trekningen. I 1966 hadde han startnr 1, og i 1968 startet han som nr 2.
I 1966 ble han nr 2 på 15 km og nr 3 på 50 km i Lahti. I 1968 ble han nr 7 på tremila i Falun.
I 1969 studerte han ved Idrettshøgskolen og hadde trappet ned satsingen på toppnivå. Likevel gikk han inn til et overraskende NM-sølv på 15 km, bare slått av Pål Tyldum.
I 1970 gikk han sammen med Alf Storelvmo og Odd Martinsen på BULs lag som vant NM-gull i stafett. Skjemstad gikk siste etappe og holdt greit unna for Erling Steineide, som kom jagende bakfra.
Skjemstad var trener for damelandslaget fra høsten 1970 til 1972, med bronse på OL-stafetten i 1972 som beste resultat. Senere var han trener for Skiforeningen og utdanningskonsulent for Norges Skiforbund. Han har gitt ut flere bøker om trening og skiteknikk og i 1980 var han programleder for en TV-serie om skiteknikk som ble vist på NRK. Han var en periode medlem av TKL, og fungerte også som lagleder for Skiforbundet, bl.a. under junior-EM i Leningrad i 1973.
I forbindelse med glassfiberrevolusjonen i 1974 var han salgssjef hos skifabrikanten Elvrum Tekniske Bedrifter, som produserte skimerket “Epoke”, markedsført som verdens eldste tur- og langrennski i glassfiber, og den eneste norskproduserte glassfiberski i 1974.
I 1975 var Skjemstad tilbake i ski-NM, for første gang på fem år. Det resulterte i 29. plass på 15 km og 4. plass i stafetten, der han gikk ankeretappen for BULs andrelag.
Hans yngre bror, Kjell Ivar Skjemstad, ble norgesmester i stafett for Jevnaker i 1977, sammen med Tore Gullen og Christian Mathiesen. Såvidt vi kan forstå er brødrene Skjemstad det eneste brødreparet som har blitt norgesmestere i stafett for hver sin klubb. I 1969 gikk de to sammen på Inderøy sitt lag som ble nr 14 i NM-stafetten.
I 2013 ble Lorns SKjemstad hedret med æresmedlemskamp i Inderøy IL