Dette er første artikkel i en serie om resultatene i de nordiske skigrenene under prøve-OL i perioden 1955-2013.

Cortina d’Ampezzo 1955

Prøve-OL i 1955 ble arrangert i midten av februar samtidig med NM, og det var derfor begrenset norsk deltakelse i prøve-OL. Norge stilte uten hoppere og uten kvinnelige langrennsløpere.

15 km

1. Arvo Viitanen, Finland       49.48
2. Veikko Hakulinen, Finland    50.01
3. Sixten Jernberg, Sverige     50.33
4. Per-Erik Larsson, Sverige    50.35
5. Viktor Baranov, Sovjet       50.36
6. Fjodor Terentjev, Sovjet     50.38
7. Veikko Salo, Finland         50.43
8. Veikko Räsänen, Finland      50.58
9. Pentti Myyrä, Finland        50.59
10. Eero Kolehmaninen, Finland  51.09
11. Vladimir Kusin, Sovjet      51.11
12. Pavel Koltsjin, Sovjet      51.12
--
20. Odd Lykkja, Norge           52.15
24. Johan Østvang, Norge        52.45
27. Tore Bjørnstad, Norge       52.56
38. Øystein Saksvik, Norge      53.55

61 løpere fra 8 nasjoner var påmeldt. 55 løpere fullførte.

Arvo Viitanen ble bare nr 9 på distansen under OL året etter, da Hallgeir Brenden sørget for norsk gull, foran Sixten Jernberg og Pavel Koltsjin.

30 km

1. Sixten Jernberg, Sverige     1.40.20
1. Vladimir Kusin, Sovjet       1.40.20
3. Fjodor Terentiev, Sovjet     1.40.55
4. Arvo Viitanen, Finland       1.40.59
5. Eero Kolehmaninen, Finland   1.41.21
6. Pentti Myyrä, Finland        1.41.45
7. Pavel Koltsjin, Sovjet       1.41.46
8. Per-Erik Larsson, Sverige    1.41.57
9. Veikko Räsänen, Finland      1.42.35
10. Viktor Baranov, Sovjet      1.43.05
11. German Suronov, Sovjet      1.43.16
12. Tore Bjørnstad, Norge       1.43.29
--
20. Odd Lykkja, Norge           1.44.41
26. Johan Østvang, Norge        1.47.21
Øystein Saksvik, Norge brøt

40 løpere fra 6 nasjoner var påmeldt. 31 løpere fullførte.

Sixten Jernberg og Kusin fikk samme tid. Klokkene viste imidlertid at Jernberg hadde gått to tidels sekund raskere enn Kusin, men på denne tiden skulle tidelene fortsatt strykes, og dermed ble det delt seier. Det var andre gang på kort tid Jernberg delte en tremilsseier. I Moskva hadde han delt seieren med Martin Stokken.

Under OL året etter var det finske Veikko Hakulinen som tok gullet, foran Sixten Jernberg og Pavel Koltsjin.

10 km kvinner

1. Ljubov Kozyreva, Sovjet      36.56
2. Mirja Hietamies, Finland     37.05
3. Sonja Edström, Sverige       37.28
4. Alevtina Koltsjina, Sovjet   37.31
5. Radja Jerosjina, Sovjet      37.37
6. Anna Kaaleste, Sovjet        37.57
7. Sanna Kiero, Finland         37.59
8. Sirkaa Polkunen, Finland     38.28
9. Toni Peösti, Finland         38.33
10. Anna-Lisa Eriksson, Sverige 39.50

Prøve-OL gikk uten norsk deltakelse i kvinneklassen.

Ljubov Kozyreva gikk også til topps på 10 km under OL året etter, og forsvarte dermed seieren fra prøve-OL.

Hopp

1. Antti Hyvärinen, Finland      218.3 (74 m-  76 m)
2. Max Bolkart, BRD              217.5 (76 - 77)
3. Edi Heilingbrunner, BRD       214.0
4. Nikolaj Trussov, Sovjet       213.0
5. Veikko Heinonen, Finland      208.5
6. Nikolaj Sjamov, Sovjet        208.0
--
16. Ossi Laaksonen, Finland      (78 - 82 m/fall)

Det deltok 38 hoppere fra 7 nasjoner, men ingen nordmenn.

Internasjonale medier er enige om denne resultatlista, mens norske aviser trykket en resultatliste med litt andre poengsummer, samt østerrikeren Walter Habersatter på tredjeplass.

Ossi Laaksonen hadde det lengste hoppet i begge omgangene, men falt da han hoppet 82 m i andre omgang. Sommeren 1955 fikk Laaksonen en alvorlig ankelskade i en bilulykke, og kunne derfor ikke delta i OL året etterpå.

Antti Hyvärinen forsvarte seieren fra prøve-OL da han tok OL-gull i OL-hopprennet året etter. Han ble samtidig første ikke-nordmann som tok olympisk gull i skihopping. Max Bolkart hoppet også bra i OL, men måtte ta til takke med fjerdeplass.

Hoppbakken i Cortina d’Ampezzo heter Trampolino Italia. Den var opprinnelig bygget i 1923 og utvidet foran FIS-rennene i 1927 (senere gitt VM-status). Den første bakken med Italia-navnet ble bygget i 1939 og brukt under det annullerte ski-VM i 1941. Det var denne bakken som ble brukt under prøve-OL, der Ossi Laaksonen satte bakkerekord med 78 meter. Bakken ble imidlertid igjen revet og nybygd, og bakken som ble brukt under OL ble offisielt innviet 8. desember 1955.

Bakken ble siste gang brukt i verdenscupen i 1985. Samme år ble den brukt under vinter-universiaden. Bakkens FIS-sertifikat utløp i 1990, og etter dette har bakken ikke vært i bruk. Under OL i Milano / Cortina d’Ampezzo i 2026 er det hoppbakkene i Predazzo (Val di Fiemme) som vil bli brukt.

Kilder
Norske og utenlandske aviser
Offisielle protokoller fra 15 km og 30 km (Takk til Magne Bjørnstad!)

Bjarte Hetland