Norske skiprestasjoner i Russland, del 1 – 1950-1969

1954 – Norsk hoppseier i Moskva

Skiforbindelsene med Sovjet ble gjenopprettet i forkant av VM i Falun i 1954. I januar 1954 reiste en liten gruppe norske hoppere, under ledelse av Sigmund Ruud, til Moskva. Torbjørn Falkanger sørget for at det ble norsk seier i Leninbakken midt inne i Moskva.

Faksimile Aftenposten 11.1.1954 - norsk seier i hopprennet i Moskva
Faksimile Aftenposten 11.1.1954 – norsk seier i hopprennet i Moskva

Falkanger vant foran finske Veikko Salmenranta og den sovjetrussiske junioren Jevgenij Grozin og Jurij Skvortsov. Men det kunne blitt finsk seier om ikke finnen Risto Vuorinen, som ledet etter første omgang, hadde falt etter et langt hopp i andre omgang. De to andre norske hopperne, Anstein Samuelstuen og Sverre Kronvold, fulgte opp med god hopping og ble nr 5 og 6.

Sigmund Ruud meldte om hoppbakken i Moskva at kulen var noe høy, noe som gav lav høyde og lite luftpress for hopperne, men at arrangementet var førsteklasses. Arrangøren meldte at det hadde vært mellom 30 og 40.000 tilskuere, men Ruud mente at mange av disse neppe hadde sett mye av hopprennet fordi bakken lå høyt i terrenget, og foreløpig var det ikke bygget tribuner.

De norske hopperne var for øvrig påmeldt et hopprenn i samme bakke senere i uken, hvor det møtte fram like mange tilskuere, men dette rennet måtte avlyses pga for sterk vind. Før den norske troppen reiste hjem ble det gitt løfter om deltakelse fra Sovjet i Holmenkollen senere på året. Men hopprennet i Holmenkollen ble avlyst dette året, og det var ikke før i 1955 Sovjet var tilbake i Holmenkollen. (Var russere påmeldt? Hopprennet i Holmenkollen ble avlyst dette året, så ingen russere fikk konkurrere i Kollen. Deltok de i andre hopprenn i Norge denne vinteren??)

Samtidig med at norske og finske skihoppere deltok i Moskva, deltok også Finland med en stor tropp langrennsløpere i Sverdlovsk. Der fikk de det første varselet om at sovjetrusserne absolutt ville bli å regne med under VM i Falun senere på året.

1955 – Norsk suksess i Moskva

I 1955 reiste en representativ norsk tropp til skiuken i Moskva, og den norske troppen markerte seg skikkelig i den russiske hovedstaden.

Langrennsøvelsene ble avholdt i Pedreskov, en liten times kjøring utenfor Moskva. På 15 km ble det riktignok dobbeltseier til Sovjet, ved Vladimir Kuzin og Fjodor Terentjev, med Hallgeir Brenden og Martin Stokken på 3. og 4. plass. Men på tremila delte Martin Stokken og svenske Sixten Jernberg seieren. De gikk i par, og de hadde hatt så god nytte av hverandre at de inngikk en avtale om å gå likt over mål. Terentjev fulgte på 3. og den unge, nye storløperen Nikolaj Anikin på 4. plass. Edvin Landsem ble nr 12, mens Brenden ble nr 21 med elendig smøring.

På 4 x 10 km stafett ble seier til Sovjet, foran Norge og Sverige, etter at Brenden avsluttet for Norge med dagens klart beste etappetid. Det hører med til historien at Norge bare sendte tre rene langrennsløpere til Moskva, og derfor gikk kombinertløperen Per Gjelten andre etappe. Gjelten var riktignok en habil langrennsløper, men på litt dårlige ski tapte han for mye til at Norge kunne hamle opp med hjemmefavorittene.

Per Gjelten vant for øvrig kombinertkonkurransen, etter å ha vunnet langrennet og gjennomført tre greie hopp. Regjerende verdensmester, Sverre Stenersen, sikret norsk dobbeltseier, til tross for to fall i hopprennet. Stenersen fikk sin revansje ved å vinne det spesielle hopprennet i Leninbakken foran sovjetrusseren Nikolaj Protov. Sverre Stallvik delte tredjeplassen med Jurij Skvortsov. Den andre norske spesialhopperen som var med til Moskva, Arne Hoel, ble nr 10, mens Per Gjelten ble nr 17.

På damesiden ble det seier til hjemmefavoritten Alevtina Koltsjina på 5 km foran Anna Kaaleste. Den eneste norske deltakeren i kvinneklassen, Kjellfrid Gutubakken, ble beste utlending på 14. plass – et drøyt minutt bak vinneren. 10 km ble vunnet av Valentina Tsareva foran Ljubov Kozyreva, med Gutubakken på 15. plass

Det var en lang reise til Moskva på midten av 50-tallet. Den norske troppen tok toget fra Oslo til Stockholm, videre med fly til Helsingfors, og deretter nytt fly til Moskva. De norske løperne fikk også med seg et besøk i Kreml og en tur på Operaen i Moskva – en sjelden opplevelse for norske skiløpere på 50-tallet.

I et intervju med Svensk Radio på veien hjem fra Moskva oppsummerte Hallgeir Brenden sine iakttagelser fra løypene slik: Russerne var gode på tørrsnøføre, men når føret ble dårligere – med isete og slingrete løyper – strakk ikke teknikken til. Sverre Stenersen konkluderte med at det ville ta et par år før russerne var like sterke som Norge i hopp og kombinert. Den norske troppen kunne ellers melde at det var stor interesse for kombinertsporten i Sovjet.

Stenersen skulle ellers få rett med tanke på utviklingen i hopp og kombinert. Allerede året etter vant sovjetrusseren Nikolaj Kamenskij den tysk-østerrikske hoppuka, etter at landsmennene Tsakadze og Skvortzov hadde vunnet de to siste enkeltrennene. Det skulle gå ytterligere tre år før Kamenskij også ble den første sovjetrusser til å vinne hopprennet i Holmenkollen – i 1958. Og det skulle gå enda noen år før Kamenskij også ble første sovjetrusser til å vinne en OL- eller VM-medalje, da han tok sølv i den store bakken i Zakopane i 1962.

Senere på sesongen stilte Sovjet med en stor tropp til Holmenkollrennene i Norge, der de også gjorde seg sterkt bemerket. Kozyreva, Tsjareva og Erosjina sørget for tredobbel sovjetrussisk seier på 10 km damer, mens Koltsjin og Baranov ble nr 2 og 3 på femmila.

1959 – Skremmeskudd fra russiske kombinertløpere i Kavgolovo

I 1959 viste de russiske kombinertløperne for første gang  at de kunne hamle opp med våre beste kombinertløpere. Dmitrij Kotsjkin vant, foran finnen Esko Jussila og vår egen Tormod Knutsen, med Nikolaj Gusakov på fjerdeplass. Knudsen hadde imidlertid trå ski i langrennsdelen og tapte kanskje seieren på det.

Året etter tok Gusakov den første OL-medalje i kombinert for Sovjet, da han tok bronse i Squaw Valley, så vidt slått av Knudsen, mens Kotsjkin ble nr 5

Asbjørn Aursand, Kåre Berg og Asbjørn Osnes deltok i hoppkonkurranser både i Leningrad, Moskva og Gorkij.

Hopprennet i Leningrad vunnet av Nikolaj Kamenskij, foran landsmannen Sjamov og finnen Raimo Vitikainen. Asbjørn Aursand ble beste nordmann på 8. plass.

Kamenskij vant også rennet i Moskva, foran den finske verdensmesteren Juhani Kärkinen og østerrikeren Walter Habersatter. Kåre Berg ble beste nordmann på 8. plass. Aursand og Osnes falt i hver sin omgang.

I Gorkij ble det tredobbelt seier til Sovjet, med Samsonov foran Kamenskij og Samov. Kombinertløperen Tormod Knutsen ble beste nordmann på 10. plass.

Norge deltok med èn langrennsløper under de internasjonale løpene i Sverdlovsk – Harald Grønningen, og han gjorde det bedre enn forventet. Grønningen ble beste utlending med 7. plass på 15 km. Vinner av løpet ble Pavel Koltsjin, og Grønningen hadde bl.a. verdensmester Veikko Hakulinen bak seg på resultatlista. På 30 km ble det 14. plass på Grønningen. Det ble hjemmeseier på tremila også, ved Nikolaj Anikin. Her ble finske Aivo Simonen beste utlending på 7. plass.

1961 – Norsk deltakelse i Kavgolovo

Første gang det meldes om norsk deltakelse i Kavgolovolekene, som ble arrangert annethvert år, vanligvis i januar, var i 1961. Den norske troppen bestod av både hoppere, kombinertløpere og langrennsløpere, og de tre norske langrennsløperne som tok turen var Oddmund Jensen, Magnar Lundemo og Sverre Stensheim. Det ble svensk suksess i disse lekene, med seier i begge langrennsøvelsene. Rolf Rämgård foran Sixten Jernberg på 30 km, mens Jernberg gikk helt til topps på 15 km. På begge distansene ble Sverre Stensheim beste nordmann – 4. plass på tremila og 2. plass på 15 km. På tremila ble Jensen nr 7 og Lundemo nr 13. De tre som slo Stensheim var for øvrig medaljevinnerne på samme distanse under OL i Squaw Valley ett år tidligere (Anikin i tillegg til de to svenskene).

I hopprennet ble det seier til Nikolaj Sjamov, og ytterligere tre russere plasserte seg foran beste utlending, den norske kombinertløperen Arne Larsen. De norske spesialhopperne skuffet. Oddvar Saga ble nr 13 og Olav Solli nr 28.

I kombinert ble det tredobbel seier til Sovjetrusserne, med Nikolaj Gusakov foran Albert Larionov og Dmitrij Kotsjkin. Også her var Arne Larsen beste utlending med 4. plass. Larsen vant det kombinerte hopprennet, men tapte over fire minutter til Gusakov i sporet. Senere på året ble for øvrig Gusakov den første sovjetrusser til å vinne kombinertkonkurransen i Holmenkollen.

1963 – Hasse Paulsen overrasket i Kavgolovo

I konkurranse med hele den øst-europeiske hoppeliten ble Hasse Paulsen nr 2 i hopprennet, bare slått av Nikolaj Kamenskij. Nikolaj Sjamov, som hadde vunnet hopprennet i Holmenkollen to år tidligere, ble nr 3, mens regjerende OL-mester Helmut Recknagel bar ble nr 9. Øst-tyske Johan Riedel ledet etter første omgang, med konkurransen lengste hopp på 72 meter. Han hadde trolig vunnet om han ikke hadde falt i sitt andre hopp.

1) Nikolaj Kamenskij, Sovjet 226.4 poeng (70/70.5 m), 2) Hasse Paulsen, Norge 219 (71/69.5), 3) Nikolaj Schamov, Sovjet 218.2 (69.5/66), 4) Piotr Kovalenko, Sovjet 217.4 (71/67.5), 5) Johannes Riedel, Øst-Tyskland 217.4 (72/67.5), 6) Grippa, Sovjet 215.9 (68.5/68.5), 7) Kurt Schramm, Øst-Tyskland 213.2 (65.5/70) 7) Samsonov, Sovjet, 213.2 (68.5/66.5), 9) Helmut Recknagel, Øst- Tyskland 210.1 (65.5/69.5) og Aleksandr Ivannikov, Sovjet 210.1 (67/69), 19) Johan Flytør, Norge 198.2 (66.5/62)

I kombinert hopprenn ble Tormod Knutsen nr 3 etter øst-tyskeren Rainer Dietel og Sovjets Dmitirij Kotsjkin. Det ble til slutt firedobbelt Sovjet i kombinert, med Knutsen på en skuffende 8. plass.

1. Vjastjeslav Drjagin, Sovjet 459,38 2. Nikolaj Gusakov, Sovjet 453,56 3. Dmitirij Kotsjkin, Sovjet 438,52 4. Jurij Simonov, Sovjet 432,93 5. Rainer Dietel, DDR 430,52 6. Günter Flauger, DDR 429,87 8. Tormod Knudsen, Norge 426,85

Hopperne reiste videre til Moskva, der det var hopprenn foran 20.000 tilskuere senere i uken. Her ble det tredobbelt Sovjet, med Koba Tsakadse øverst på pallen. Denne gang var det Johan Flytør som gjorde det best av de norske hopperne med 4. plass. Flytør ble for øvrig nr 7 i Svenska Skidspelen senere i sesongen.

1. Koba Zakadse, Sovjet 227,75 (71/71,5), 2. Piotr Kovalenko, Sovjet 224.75 (72,5,70,5). 3. Nikolaj Kamenskij, Sovjet 224,5 (70/68), 4. Johan Flytør, Norge 221 (69,5/70,5), 5. Helmut Recknagel, DDR 218,4 (67/69), 7. Kurt Schramm, DDR 218 (70/69), 8. Rainer Dietel, DDR 214,3 (68/69,5),

1967 – Ingen norsk deltakelse i Kavgolovo

Norges Skiforbund hadde tatt ut en sterk tropp med både langrennsløpere, kombinertløpere og hoppere til Kavgolovo-lekene i 1967, men da arrangøren bare ville dekke reisekostnaden for reisen den ene veien, så de seg likevel nødt for å bli hjemme. Hufvudstadsbladets utsendte kunne melde at nordmennenes uteblivelse vakte stort oppstyr. Det var ellers god svensk og finsk deltakelse.

Det ble seier til Vjatsjeslav Vedenin på tremila, der svenske Ingvar Sandström ble beste utlending på 7. plass. Damenes 10 km ble vunnet av Klavdia Bojarskikh, med svenske Toini Gustafson på 3. plass. Også i kombinert ble det hjemmeseier til Jevgenij Loginov, med sveitsiske Alois Kälin som beste utlending på 5. plass. I hopp gikk imidlertid seieren til tsjekkiske Vladislav Divila foran sovjetiske Koba Tsakadze.

1967 – Odd Martinsen beste utlending i Murmansk

I 1967 deltok tre nordmenn og tre svensker i det sovjetrussiske mesterskapet på 30 km i Murmansk. I kamp med 170 sovjetrussere ble det rått parti. Sovjet la beslag på de seks første plassene, med Vladimir Soldatov, Vjatsjeslav Vedenin og Anatolij Nasedkin på de tre første plassene. Odd Martinsen ble beste utlending på 7. plass (Aftenposten skriver 7. plass, men selv skriver Martinsen 23. plass i biografien sin), Harald Grønningen fulgte på 8. plass (Grønningen skriver selv 28. plass i sin biografi og bekrefter at Martinsen ble nr 23), mens Gjermund Eggen ble nr 10. 15 km måtte avlyses på grunn av for mye vind.

Odd Martinsen skriver om turen til Murmansk i sin biografi: «Vi kom lett over grensa begge veier, via skranglebuss og tog. Sistnevnte kjøredonning passerte aldri 50 km pr time». Martinsen forteller videre at det var uvant å se kvinner utføre tungarbeid på byggeplasser og andre steder, og at en av de sovjetiske lederne drakk seg helt under bordet da han tok dem med ut for å oppleve nattelivet i Murmansk.

Alt den norske troppen hadde med seg av skiutstyr og vestlige varer ble solgt mens de var i Murmansk. Martinsen kjøpte rav med tilbake for sin del av pengene.