I disse dager er det 25 år siden OL på Lillehammer, der våre skiløpere sørget for jubel både i langrennsløypa, hoppbakkene og alpinbakkene. Skihistore.no har utfordret Kjell Gukild, som jevnlig gleder medlemmene i Forum for skøytehistorie (på Facebook) med skøytelimericks, til å skrive noen limericks i anledning jubileet.
Da vedtaket ble “Lilli Hammer”,
sto vintersport-Norge i flammer.
Sju år etter det
fant åpningen sted –
og maken til praktfulle rammer!
Kong Vinter var vekket til live,
de blåeste grader var stive.
Men kulde og snø
er vinterens frø –
nødvendig for OL å drive!
En folkefest helt uten like
i Sond’ere Norheim sitt rike.
Med jubel og glød
i Oppland sitt skjød –
begeistringen aldri fikk vike!
På ti kilometer og jakta
der Nannestads sønn hadde makta.
Med turboen på
var mannen helt rå –
to gull var de reneste fakta!
På tremila kom han så stille,
det virka som bare han ville
gå søndagstur, men
han gikk jammen hen –
og vant uten krefter å spille!
Stafetten ga spenning til tusen,
da Dæhlie og Fauner til susen
fra publikums vegg,
gikk legg imot legg –
på målstreken der stilna brusen!
En tvekamp som kunne oss pirre,
var dysten med go’bamsen Smirre.
Sin femmil han gikk
med seier i blikk –
fortjent, og vi lot oss ei tirre!
En langrennsprofil har seg prenta
seg fast i oss, og det er jenta
som gullformel fant
og samtidig vant
vår gunst – Manuela di Centa!
I kombi der kunne vi spørre:
Her kan vi forvente no’ større.
Og svaret vi fikk:
Han hoppa og gikk –
full klaff for den spreke Fred Børre!
I storbakken Jens var den beste,
men Espen han fulgte på neste.
Normalbakken ble
en dobbeltsuksé –
der Espen og Lasse fikk feste!
I utfor sto landet vårt stille
da Kjetil så inderlig ville
ta gull, men det glapp,
marginen var knapp –
men sølv etter Moe var’ke ille!
Alpinkombi, ingen gikk vilsen,
der gutta de sendte en hilsen:
En trippel det ble,
en pall med de tre –
med Kjus og med Aamodt og Nilsen!
Flere Lillehammer-limericks på skøytehistorie.no >>
Kjell Gukild
[…] Flere Lillehammer-limericks på skihistorie.no >> […]