– et nettsted med fokus på glemte skihelter og glemte skihistorier
I Dagbladet, Kristiania kan man lese at det den 22. februar 1863 ble det holdt skiløperfest med premieskiløping i Trysil på en kald, klar og vakker vinterdag. Rennet foregikk i en bakke på vestsiden av Trysilelva, like overfor kirken. Denne bakken var mye høyere og brattere enn den som var brukt året i forveien, og more
Etter at Norge har innfridd favorittstempelet og vunnet begge VM-stafettene i Falun – den åttende på rad for herrene og den tredje på rad for damene, er det grunn til å minne om at det ikke alltid blir favorittseier i stafettene. Vi skal gå 30 år tilbake i tid – til de to VM-stafettene under VM more
Vi skal ikke mer enn ni år tilbake i tid, men likevel er det et stykke skihistorie som ble skrevet på Lugnet Skistadion i Falun da en 20 år gammel norsk unggutt ble tidenes yngste verdenscupvinner i langrenn for menn. Vi snakker selvfølgelig om Petter Northug jr, som altså fikk sitt internasjonale gjennombrudd nettopp på more
Da VM skulle arrangeres i Falun i 1993 var det gått 27 år siden Bjørn Wirkola vant dobbeltseier på hjemmebane under VM i Oslo i 1966. I mellomtiden hadde norsk hoppsport vært gjennom en lang nedtur, dog med enkelte lyspunkt, som Per Bergeruds gull i Bergiselbakken under VM i Seefeld i 1985 og suksess under more
I 1993 skulle Falun arrangere ski-VM for tredje gang. Sverige hadde dominert langrennssporten for herrer mer eller mindre kontinuerlig fra VM i 1978 til VM i 1989, med 4 individuelle OL-gull, 8 VM-gull, 7 WC-sammenlagtseiere, og 2 OL-gull og 3 VM-gull i stafett (Individuelt fordeler dette seg på Gunde Svan med 2 OL-gull, 4 VM-gull more
Suksess for langrennsgutta i prøve-VM Prøve-VM i 1973 viste at det var langrennsguttene vi måtte stole på også i det kommende mesterskapet. Både hopperne, kombinertløperne og langrennsjentene skuffet. Nils Per Skarseth og Lars Grini ble våre to beste hoppere med 17. og 18. plass. Kombinertløperne var ikke stort bedre med 15., 16., 17. og 18. more
1970-tallet var med enkelte unntak en dyp bølgedal for norsk skisport, og det gjenspeiles også i resultatene i Svenska Skidspelen. Etter den norske suksessen i Falun i 1969 var det langt mer nedslående i 1970. Men tiåret gav oss også den første norske individuelle seier i kvinneklassen! I 1970 ble det ingen norske seiere i seniorklassene. more
I fjor var det 60 år siden den første NM-stafetten for klubblag for menn ble arrangert. Kvinnene måtte enda vente noen år før de fikk gå NM-stafett, men i år er det altså 50 år siden den første NM-stafetten for kvinner ble arrangert. 15 lag stilte til start da NM-stafetten for kvinner ble arrangert på more
Den 6. vinteruniversiaden ble avholdt i finske Rovaniemi 3.-9.1970. Tidspunktet har trolig sammenheng med at Rovaniemi ligger nord for polarsirkelen og har mørketid store deler av vinteren – kombinert med temperaturer som periodevis ikke egner seg for utendørs idrett. Tidspunktet gjorde også at deltakelsen, særlig i langrennsøvelsene, var langt sterkere enn den hadde vært tidligere. more
Fra en av de norske deltakerne, kombinertløperen Knut Bakketun fra Voss, har skihistorie.no fått denne stemningsrapporten, fritt etter hukommelsen og notater i treningsdagboka hans. Universiaden i 1970 vart arrangert i Rovaniemi i Finland, 04.-06. april dette året. Den norske troppen var tatt ut etter prestasjonane i SM og Holmenkollrenna, samt antakelegvis også litt på skjøn. more
Vinteruniversiaden i 1972 ble arrangert i den lille landsbyen Lake Placid, i fjellene nord i staten New York i USA, i perioden 26.2.-5.3. Universiaden startet snaue to uker etter at OL i Sapporo ble avsluttet. Norge deltok med 14 deltakere, derav 6 USA-studenter. Blant de norske deltakerne var 2 skihoppere, 1 kombinertløper og 1 langrennsløper, more
19. januar er det 30 år siden Gunder-metoden ble brukt til å kåre en individuell verdensmester for første gang. Skihistorie.no markerer dagen med å se litt nærmere på forhistorien til denne begivenheten. Selv om det er den tidligere norske kombinertløperen, -treneren og -lederen Gunder Gundersen som har gitt navn til metoden, så var det faktisk ikke more
I løpet av 1960-tallet markerte norske skiløpere seg sterkere og sterkere i Svenska Skidspelen, med minst én seier hvert år. Mot slutten av tiåret var den norske dominansen i Svenska Skidspelen så påtagelig at svenske journalister begynte å omtale det som «Norska Skidspelen». I løpet av 60-tallet vant norske kombinertløpere seks seiere i Svenska Skidspelen. more
I løpet av 1950-tallet ble de norske langrennsresultatene i Svenska Skidspelen gradvis bedre. I 1951 ble Halvor Maartmann nr 6 på femmila, mens kombinertløperen Ottar Gjermundshaug ble vår bestemann på 18 km med 22. plass. Året etter overrasket Henry Ishoel positivt ved å bli nr 5 på 18 km. Dette året stod for øvrig Vasaloppet for more
I 1954 ble VM arrangert i Falun for første gang. Det ble en stor nedtur for de norske langrennsløperne, som måtte se seg slått både av finske, svenske og sovjetrussiske løpere. Sovjet deltok for første gang i VM, og Vladimir Kuzin tok gull på de to lengste distansene, i tillegg til at Sovjets lag tok more
Det var ikke ventet at de norske langrennsløperne skulle hevde seg i de første Svenska Skidspelen i Sundsvall i 1947, og det gjorde de heller ikke. Etter mønster fra Lahti og Holmenkollen ble det arrangert 18 km og 50 km. Svenskene dominerte 18 km og besatte de åtte første plassene, med Nils Östensson som den more
Skihistorie.no har fått anledning til å publisere en svært interessant artikkel om skisamarbeid med Sovjetunionen på 60- og 70-tallet. Artikkelen er ført i pennen av Arne og Vegard Ulvang, og gir et interessant bakteppe for den norske deltakelsen i langrenn i Sovjet på denne tiden, som skihistorie.no har skrevet om tidligere, og – ikke minst – more
Foran fjorårets sesongåpning på Beitostølen hadde Skihistorie.no en gjennomgang av vinnerne på Beitostølen siden starten på midten av 80-tallet. Vi konkluderte med at «med få unntak er det de store norske profilene som har vunnet åpningsrennet, og at seier i sesongåpningen svært ofte har vært opptakten til en god sesong». Fjorårets sesongåpning var i så more
Olympisk mester på 15 km fra 1968, Harald Grønningen, fyller 80 år i dag. Han er en ruvende skikkelsen i norsk skisport, og han var spydspissen på det norske landslaget under gjenreisningen av norsk langrenn på 1960-tallet. Grønningen tilhørte norgeseliten fra 1958 til 1972, og gjennom 1960-tallet var han vår mest stabile mesterskapsløper. Etter å ha tatt more
I 1972 og 1973 ble Rutt Rehemaa junior-europamester i langrenn for jenter. Rutt Rehemaa er fra Estland, men representerte naturlig nok Sovjetunionen på denne tiden. Hun giftet seg noen år senere med den sovjetrussiske langrennsløperen Anatolij Šmigun, og de er nok begge bedre kjent som foreldre til OL-vinner Kristina Šmigun og hennes søster Katrin, enn more