Av Bjarte Hetland
Når Therese Johaug og de fire andre norske stiller til start for å kjempe om VM-gull på 30 km fellesstart i dag, så er det en distanse som mange norske langrennsløpere – og tilskuere – ikke tok i mot med stor glede da det ble satt på programmet for snart 20 år siden. Men faktum er at norske langrennskvinner har hatt et godt grep om fellesstarten – helt siden de første forsøkene ble gjort på midten av 80-tallet.
første verdenscupløp i fellesstart langrenn.
Det aller første verdenscupløpet i fellesstart ble arrangert i Falun for nokså nøyaktig 34 år siden. 7. mars 1987 ble det arrangert 30 km fristil i Falun, og dette løpet endte med norsk seier! Anette Bøe gikk til topps foran finske Marjo Matikainen, med Marianne Dahlmo på tredjeplass. De norske jentene vekslet på å dra og bidro til at det ble holdt høyt tempo gjennom hele løpet. Ikke overraskende var Bøe positiv til fellesstart:
Jeg syntes fellesstart var fint. Det må jeg vel si etter en seier.
Anette Bøe, etter seier i fellesstartdebuten
Året etter ble tremila i Holmenkollen arrangert som fellesstart – denne gang i klassisk stil. Marit Wold dro store deler av løpet, selv om hun flere ganger forsøkte å skifte spor, for å få de finske damene til å overta. Til slutt måtte hun se seg slått av den finske duoen Matikainen og Kirvesniemi.
Matikainen ligger fremst i høyre spor. (Foto: Per Arild Roland)
Tilfeldighetene spiller for stor rolle i fellesstart. En løper kan fort få ødelagt løpet.
Marit Wold, etter fellesstart i Kollen i 1988
Heller ikke vinneren av rennet var særlig positiv:
30 km er en fin distanse, men fellesstart hører hjemme i showrenn på ettervinteren.
Marjo Matikainen. vinner av fellesstart i Kollen i 1988
Så ble det en lang pause uten fellesstart. I løpet av 90-tallet var det jaktstart, og ikke fellesstart, som ble tatt inn i mesterskapsprogrammet. Etter suksessen i kombinert ble det opprinnelig introdusert som “gunder-metode for langrenn”. Etterhvert fikk man imidlertid flere eksempler på hvor urettferdig det kunne være med jaktstart, spesielt i snøvær. Motstanden mot jaktstart økte, og jaktstarten ble etterhvert erstattet av skiathlon – eller fellesstart med skibytte, som mange fortsatt kaller det.
I Lahti i 2000 ble det gjort et nytt forsøk med fellesstart i verdenscupen. 15 km fellestart ble vunnet av russiek Larissa Lazutina foran Bente Martinsen og Anita Moen. Martinsen var positiv til fellesstart, og under prøve-VM i Val di Fiemme i 2002 vant hun 15 km fellesstart etter å slått Olga Danilova i spurten.
Skiathlon stod på mesterskapsprogrammet første gang i forbindelse med VM i Val di Fiemme i 2003. Samtidig introduserte man en fellesstartøvelse uten skibytte. Den tradisjonelle tremila for menn ble arrangert som fellesstart dette året. For kvinnene var det 15 km klassisk som ble første VM-øvelse som fellesstart. Det endte med gull til Bente Skari, som imidlertid var sengeliggende da 10 km fellesstart med skibytte ble gått senere i mesterskapet.
To år senere hadde det moderne øvelsesprogrammet i VM og OL funnet sin form. Nå ble det gått 15 km skiathlon og 30 km fellesstart i klassisk stil. På skiathlon hadde vi to norske damer med i medaljekampen, men det ble bare sølv og bronse til Marit Bjørgen og Kristin Størmer Steira. Begge måtte se seg slått av russiske Julija Tsjepalova. Senere i mesterskapet overrasket Marit Bjørgen alle da hun gikk helt til topps på 30 km fellesstart.
Bente Skari og Marit Bjørgen sørget dermed for at det ble norsk seier på begge de første VM-øvelsene i fellesstart uten skibytte.
Under VM i 2007 ble det bronse til Kristin Størmer Steira på 15 km skiathlon. På tremila tok hun steget opp på sølvplass, og fikk følge av unge Therese Johaug som tok en overraskende bronse.
Både under OL i 2006 og VM i 2009 endte de beste norske like utenfor pallen. I Torino i 2006 tok Kristin Størmer Steira sin tredje individuelle fjerdeplass på 30 km fellesstarti fristil. Fristil var det også da Johaug og Steira ble nr 4 og 5 i Liberec i 2009.
Under OL i Vancouver i 2010 vant Marit Bjørgen OL-gull på 15 km fellesstart med skibytte, mens hun tapte knepent for Justyna Kowalczyk i kampen om OL-gullet på 30 km klassisk fellesstart.
Siden VM i 2011 har det imidlertid vært mye norsk på den 30 km fellesstart for kvinner:
2011: Gull til Therese Johaug foran Marit Bjørgen (også gull og bronse til Bjørgen og Johaug på 15 km fellesstart med skibytte)
2013: Gull til Marit Bjørgen, bronse til Therese Johaug (i tillegg tok de norske jentene tredobbelt på 15 km fellesstart med skibytte)
2014: Trippelseier i OL – Bjørgen foran Johaug og Steira (også gull og bronse til Bjørgen og Weng på 15 km fellesstart med skibytte)
2015: Gull til Therese Johaug foran Marit Bjørgen (i tillegg gull til Johaug foran Astrid Uhrenholdt Jacobsen på 15 km fellesstart med skibytte)
2017: Trippelseier i VM – Bjørgen foran Weng og Uhrenholdt Jacobsen. Til alt overmål ble Ragnhild Haga nr 4 (Bjørgen også gull på 15 km fellesstart med skibytte)
2018: Marit Bjørgen avsluttet sin skikarriere med å vinne OL-gull på tremila. Hun tok også sølv på 15 km fellesstart med skibytte.
2019: Gull til Therese Johaug foran Ingvild Flugstad Østberg både på 30 km og 15 km fellesstart med skibytte.
Det siste tiåret har altså de norske langrennskvinnene vunnet alle mesterskapsgull på 30 km fellesstart, enten det har gått i klassisk eller fristil. Det har blitt fire gull til Marit Bjørgen og tre gull til Therese Johaug. Norge har vunnet firedobbelt en gang, tredobbelt en gang og dobbelt tre ganger. Med unntak av OL-tremila i 2018 har Norge tatt minst to medaljer på alle mesterskapstremiler de siste ti årene!
Med ett unntak har også Bjørgen og Johaug delt seirene på 15 km fellesstart med skibytte mellom seg. Bjørgen har vunnet fire gull, mens Johaug har tre – inkludert årets gull.