Av Bjarte Hetland
“Fellesstart er tull som VM-øvelse! Nei, dette frister ikke til gjentakelse.” Slik oppsummerte Erling Jevne sin mening om fellesstart i 2000. Han var nettopp blitt nr 5 og beste nordmann på 30 km fellesstart i Lahti. Dersom det skulle være fellesstart måtte traseen være mer utslagsgivende enn den hadde vært i Lahti. Akkurat det siste har vi vel sett ulike eksempler på i de snart 20 år siden fellesstarten kom på VM-programmet.
Men i dag skal vi gå enda lengre tilbake i tid – til første gang fellesstart stod på programmet i en internasjonal femmil. Når Hans Christer Holund og hans fire lagkamerater stiller til start for å forsvare den norske æren – og gullet fra Seefeld, er det nemlig nøyaktig 50 år siden femmila i Lahti ble arrangert som fellesstart.
7. mars 1971 stilte et sterkt norsk lag til start i Lahti – Pål Tyldum, Audun Nerland, Magne Myrmo, Reidar Hjermstad og Odd Martinsen. Alle fem hadde vist at de kunne gå sterke femmilsløp tidligere.
Rikstrener Oddmund Jensen uttalte før løpet at han ikke hadde noe i mot at løpet skulle gås som fellesstart, men de fryktet skandale pga den litt uforståelige seedingen arrangøren i Lahti hadde lagt opp til. I fremste rekke skulle det nemlig starte 27 mann. Her fant vi både Tyldum, Nerland og Myrmo, mens Hjermstad og Martinsen måtte starte i andre rekke. I første rekke hadde arrangøren likevel funnet plass til fire italienere, fire tsjekkere og to kanadiere – uvisst av hvilken grunn.
Starten var også lagt i en sving, og man fryktet at det vill ende i en stor mølje når alle ville innover for å få kortest mulig sving.
Før løpet var de norske løperne ikke særlig begeistrert for fellesstart. Konseptet var faktisk blitt testet i et nasjonalt tremilsrenn i Nittedal allerede i 1967, uten at eksperimentet falt i smak hos de norske løperne. Gjermund Eggen vant løpet, men betraktet det hele som et “morsomt forsøk”.
Jeg vet at det har vært hevet røster for at fellesstart må prøves i Kollen, men jeg håper inderlig at dette ikke går igjennom
Gjermund Eggen, vinner av 30 km fellesstart i 1967
Det ble snakket om at NM-femmila samme år skulle arrangeres som fellesstart, men dette forslaget ble avvist av Skiforbundet.
Det norske laget i Lahti i 1971 viste imidlertid at de behersket taktikken med fellesstartløp. De la seg tidlig i tet, og da Reidar Hjermstad tidlig satte opp farten var det ingen av de andre norske som var interessert i å holde stor fart. Da løperne passerte 15 km lå Myrmo, Martinsen og Tyldum i tet for hovedfeltet, som passerte 1 minutt og 17 sekunder bak Hjermstad, som hadde gode minner fra Lahti. Han hadde vunnet både 15 km og 50 km i Lahti åtte år tidligere.
Hjermstad klarte imidlertid ikke å holde tempoet oppe, og ved passering etter 30 km lå Tyldum og Martinsen bare 25 sekunder bak Hernes-løperen. Sovjets Vjatsjetslav Vedenin, regjerende verdensmester på tremil, fulgte ytterligere 1 minutt og 26 sekunder bak.
Etter 33 km ble Hjermstad tatt igjen av Pål Tyldum. Derfra og inn var det ingen tvil om hvor seieren skulle havne. Vedenin kom imidlertid sterkt bakfra, og hentet både Martinsen og Hjermstad 3 km før mål. Tyldum kunne han imidlertid ikke gjøre noe med.
Pål Tyldum stormet forholdsvis ubesværet over mål til en overlegen seier. Seieren gjorde at Tyldum også fikk Lahtimedaljen, siden han også hadde vunnet 15 km i Lahti noen år tidligere.
Vedenin gjorde flere forsøk på å rykke fra Hjermstad og Martinsen, men Hjermstad fulgte alle forsøk. I den siste harde moten før mål fikk imidlertid Hjermstad noen glipptak, og dermed fikk Vedenin den nødvendige avstand og gikk i mål til andreplass, 1 minutt og 31 sekunder bak Tyldum. Hjermstad og Martinsen fulgte på de neste plassene, drøyt ti sekunder bak Vedenin, og sørget for at det ble en god norsk dag.
Magne Myrmo klarte ikke å henge med teten og ble bare nr 15.
Audun Nerland hadde tidligere på sesongen, og som eneste nordmann, vært en tur i Sapporo der han vant femmila under prøve-OL. I Lahti måtte han kaste inn håndkleet allerede etter 13 km. Også regjerende verdenmester på distansen – Kalevi Oikarainen – ga seg etter 30 km. Av de 61 som stilte til start var det hele 28 som brøt.
Før løpet ble Gerhard Grimmer regnet som en av de største favorittene. Han forsøkte seg tidlig på andrerunden, men slet på det løse føret i Lahti og gikk i mål som nr 14, nesten elleve minutter bak Tyldum.
Grimmer mente han var blitt offer for den norske lagtaktikken, i tillegg til at føret ikke passet ham så godt. Han ønsket seg revansje i Holmenkollen og det fikk han. I ei kollenfemmil som er betegnet som en av de mest utfordrende noen gang, vant Grimmer med 8 minutters margin til Lars Arne Bölling.
Vi koster på oss å ta med resultatlista fra dette løpet, som er hyggelig lesning for oss nordmenn.
50 km fellesstart, Lahti 7.3.1971 1. Pål Tyldum NOR 3.10,20 2. Vjatsjeslav Vedenin SOV 3.11,51 3. Reidar Hjermstad NOR 3.12,02 4. Ole Martinsen NOR 3.13,03 5. Lennart Pettersson SWE 3.13,29 6. Pauli Siitonen FIN 3.16,08 7. Vladimir Voronkov SOV 3.17,44 8. Lauri Ala-Kapee FIN 3.18,59 9. Ulrico Kostner ITA 3.19,04 10. Alois Kälin SUI 3.19,21 11. Eberhard Lesser DDR 3.20,12 12. Martti V. Määttä FIN 3.20,15 13. Erkki Hänninen FIN 3.20,51 14. Gerhard Grimmer DDR 3.21,14 15. Magne Myrmo NOR 3.21,42 16. Alpo Virtanen FIN 3.22,31 -- 25. Vladimir Dolganov SOV 3.28,32 26. Stanislaw Henych CSF 3.28,48
Den sterke norske innsatsen var også en herlig revansje etter den svake norske innsatsen i Falun helgen før, som førte til at norske aviser felte en hard dom over situasjonen i norsk langrenn.