Av Karl Birger Sælør
Internasjonale mesterskapsstafetter kan være høydramatiske, noe vi har opplevd gang på gang. Oddbjørn Hagen og svenske Arthur Häggblad spilte hovedrollene i et unikt stafettdrama under VM i Sollefteå i 1934.
Finland ledet klart etter tre etapper. Ankermannen Veli Saarinen deltok i sitt aller siste internasjonale mesterskap. Sverige og Norge lå et godt stykke bak. Hagen tok igjen Häggblad, og etter 3 km lå de to sammen i løypa. De tok kraftig innpå Saarinen, og det lå an til en duell om gullmedaljen mellom tre løpere. Men Saarinen kom til mål alene. Tiden gikk. Hagen og Häggblad dukket ikke opp. Hva hadde skjedd?
Jeg siterer fra boken «Historien om OL og VM på ski fra 1924 til 2014»: «Hagen og Häggblad holdt høy fart og hadde midtveis tatt inn halvparten av Saarinens forsprang. Men like etter kommer de til et sted der løypa deler seg. Vimpelen som skal merke løypa er blåst bort. Häggblad ligger foran, og han velger feil løype. Etter en stund roper Hagen til den svenske ankermannen, og spør om de ikke har tatt feil spor. – Inte fan, svarer Häggblad. Da de har gått en og en halv kilometer i et spor uten løypemerking, møter de en skogsarbeider som kan fortelle at de må snu».
I den riktige løypa har Tyskland kommet i mål til sølvmedalje, 10 minutter og 55 sekunder etter Saarinen. Så kommer Hagen og Häggblad. Vi siterer fra den samme boken: «Nordmannen ligger foran, men på oppløpet gjør han en taktisk feil. Han går over fra diagonalgang til pigging. Svensken kjører over den bakre skien til Hagen idet han passerer ham. Tilskuerne presser seg inn i løypa slik at de to duellantene har problemer med å komme seg frem.
Ved målpassering kjører Häggblad den ene skien i dommerbordet, faller og blir liggende med hodet over mållinja, men skiene er ikke over mållinja. Hagen faller også, men først etter å ha passert mål med både kropp og ski. Sverige blir dømt foran, selv om Häggblad ikke har fått med seg skiene over mål».
Både Sverige og Norge fikk tiden 2,53,07, og ble slått av Finland med 12 minutter og 39 sekunder. Norge valgte å ikke legge inn protest på svenskenes tvilsomme målpassering.
Arthur Häggblad var en hardhaus som vant Vasaloppet fire ganger. Han var også kjent for sine saftige replikker. Etter et løp i det svenske mesterskapet ble han spurt av landshøvdingen (fylkesmannen) Bernhard Eriksson om hvordan løpet hadde vært. «Åk själv, din gubbjävel, så får du se hur det känns”, svarte Häggblad1). En annen gang spurte en radioreporter om Häggblad ville sende en hilsen til lytterne. Da svarte han: «Ja, skidlöpning är ett hundliv, jag önskar jag vore död. Hälsa till vem som helst.»
Oddbjørn Hagen feiret store triumfer i kombinert. Høydepunktet var OL-gullet i Garmisch Partenkirchen i 1936. Han ble i tillegg verdensmester i kombinert både i 1934 og 1935. Hagen var også en glimrende langrennsløper og tok sølv på 18 km både i VM 1935 og OL 1936. Han var også med på Norges lag som tok stafettsølv både VM 1935 og OL 1936.
Oddbjørn Hagen var fra Ytre Rendal, og han døde i 1983, 75 år gammel.
1) Dette sitatet er ofte tilskrevet Thomas Wassberg, men dette er feil. Om Wassberg sa dette, var det nok med referanse til Häggblads kjente kommentar. Det er derimot en viss diskusjon om kommentaren falt i forbindelse med SM-femmila i Falun i 1935 eller Vasaloppet noen år senere.