Suksess for langrennsgutta i prøve-VM
Prøve-VM i 1973 viste at det var langrennsguttene vi måtte stole på også i det kommende mesterskapet. Både hopperne, kombinertløperne og langrennsjentene skuffet. Nils Per Skarseth og Lars Grini ble våre to beste hoppere med 17. og 18. plass. Kombinertløperne var ikke stort bedre med 15., 16., 17. og 18. plass til Stein Gullikstad, Gjert Andersen, Pål Schjetne og Odd Arne Engh. Berit Mørdre Lammedal gjorde det hakket bedre med 9. plass i 10 km for kvinner.
De norske langrennsløperne vant imidlertid begge sine øvelser – tremila og stafetten. Tremila ble en duell mellom to unggutter som begge hadde slått ut i full blomst denne vinteren – svenske Thomas Magnuson og vår egen Oddvar Brå.
Magnuson hadde tidligere på sesongen vunnet 15 km i Castelrotto og 30 km i Pejo og blitt nr 2 på 15 km i Le Brassus. Han hadde også gått på det svenske laget som hadde tatt stafettseier både i Madonna di Campiglio, Le Brassus og Reit im Winkl. Brå hadde fått en tråere start på sesongen, men fikk første stikk på Magnuson da han vant 15 km i Reit im Winkl, og han hadde vunnet sin første NM-tittel da han tok NM-gull på sin første femmil.
Oddvar Brå avgjorde tremilsduellen i Falun i norsk favør, 6 sekunder foran Magnuson, og selv om svenske journalister lette etter andre forklaringen på at deres nye skistjerne måtte gi tapt for Brå, var Magnuson selv klar på at Brå var bedre enn ham – i hvert fall den dagen.
Ivar Formo, Magne Myrmo og Pål Tyldum fulgte opp med 4., 6. og 8. plass. Den samme kvartetten sikret en klar norsk seier i stafetten foran Øst-Tyskland og Sovjet, som stilte med sine beste løpere.
Det norske damelaget fulgte opp med 3. plass i kvinnestafetten. Laget bestod av en blanding av rutine (Berit Mørdre-Lammedal og Aslaug Dahl) og ungdom (19 år gamle Marit Myrmæl og 16 år gamle Berit Kvello).
VM i 1974: Glassfiberskienes gjennombrudd
I forhold til prøvelekene ble VM i 1974 en stor nedtur for de norske løperne, til tross for at Magne Myrmo sørget for norsk gull på 15 km. Nedturen hadde i stor grad sammenheng med utstyrskampen, som utspilte seg for åpen scene i Falun denne vinteren. De norske løperne var bundet av den norske skipoolen og gikk som vanlig på treski da mesterskapet åpnet med 30 km.
Tremila ble vunnet av svenske Thomas Magnuson, som gikk på glassfiberski fra Kneissl – en åpenbar fordel på sørpeføret som møtte deltakerne under åpningen av VM. Allerede i Reit im Winkl i januar hadde det vist seg at norske treski ikke var like gode som glassfiberski på tungt og vått føre, og på tremila viste glassfiberskiene sin styrke. Riktignok slet Juha Mieto seg inn til sølv på finske treski, men 10 av de 15 beste på tremila gikk på glassfiberski, deriblant verdensmester Thomas Magnuson og den overraskende bronsevinneren, polakken Jan Staszel.
Den norske sportspressen hadde utropt den Norges tremilslag i Falun til verdens beste, og den som hadde tippet Ivar Formo som verdensmester på tremila ville ikke fått høye odds. Resultatet ble 9. plass til Oddvar Brå, 16. plass til Ivar Formo, 17. plass til Magne Myrmo og 21. plass til Magne Myrmo.
Våre løpere er ikke på noen måte så svake som det plasseringene på tremila skulle tilsi. Vi tror rett og slett ikke at en polakk plutselig er en bedre skiløper enn våre, selv om han tar bronsemedaljen.
Tidligere rikstrener Kristen Kvello til Stavanger Aftenblad etter løpet.
Den svenske verdensmesteren hadde brukt de siste dagene før løpet til å eksperimentere med de nye glassfiberskiene, og 45 minutter før løpet bestemte han seg for å gå på glassfiber.
Den norske rikstreneren, Oddmund Jensen, var også kjent som smøringsekspert. Han hadde fått med seg to par glassfiberski etter rennet i Reit im Winkl tidligere på vinteren, og testingen han hadde gjort gjorde at han ikke var i tvil om at glassfiberskiene ville være best i regnværet som var meldt til tremila. Kvelden før løpet anbefalte han de norske løperne å gå på glassfiberski. Men hverken Kneissl eller Fischer kunne frambringe flere glassfiberski av beste kvalitet, og de norske løperne bestemte seg derfor at de gode gamle treskia likevel var det beste å satse på.
Diskusjonen om skivalget gikk høyt i det norske skimiljøet etter løpet, og tidligere rikstrener Kristen Kvello var blant dem som mente at dette var dødsstøtet for norske treski. Selv om treskiene, som vi vet, skulle få sin revansje før mesterskapet var slutt, har ettertiden vist at Kvello fikk rett. Fra 1975-sesongen brukte alle glassfiberski, også de norske løperne.
Plastskiene er bedre enn tre-skiene som benyttes av konkurranseløperne i Norge.
Skiprodusent og tidligere verdenmester Gjermund Eggen
til Stavanger Aftenblad etter løpet.
Treskienes revansje
Under VM i Falun i 1974 kunne ingen av de norske skiprodusentene levere glassfiberski som var like gode som de utenlandske. Og om man valgte å gå på utenlandske ski risikerte man bråk med skipoolen. De norske løperne ble likevel stilt fritt foran 15 km, og tre av fire norske løpere valgte glassfiberski, til tross for at de hadde lite erfaring med å smøre disse. Bare Myrmo valgte treski, som han visste hvordan han skulle smøre, og som glidtestene viste at gled like bra som glassfiber på det tørre føret som møtte løperne denne dagen. Myrmo fikk full uttelling, og sikret treskienes ettermæle ved å vinne gull på treski.
Etter en dramatisk innspurt slo Myrmo øst-tyske Gerhard Grimmer med 92 hundredeler, og viste for hele verden at det fortsatt gikk an å vinne med treski. Grimmer ledet med 2 sekunder på Myrmo ved passering 10 km og hadde trolig vunnet om han ikke hadde satset for mye i en av de siste utforbakkene og gått overende. Myrmo startet tidlig, og fikk derfor lang ventetid før gullkampen var avgjort.
NRKs opptak fra 15 km ser ikke ut til å være tilgjengelig på nett lenger, så for å se innspurten av 15 km må vi nøye oss med Golden Goals rekonstruksjon, som også gir oss andre interessante perspektiv på løpet:
Ny nedtur på stafetten
På stafetten var det trolig ikke skiene, men dagsformen, som ble utslagsgivende for det som må betegnes som en ny norsk nedtur, til tross for at det norske laget fikk bronse.
Norge skulle egentlig ha stilte med samme mannskap som vant prøve-VM året før, men Pål Tyldum følte seg ikke helt pigg og overlot plassen til Odd Martinsen. Det svekket ikke akkurat det norske laget, for stafettspesialisten Martinsen kvitterte med en sterk etappe og fikk beste etappetid, uansett etappe.
Men det var Magne Myrmo som fikk oppgaven som startmann, og han valgte nok en gang treski mens de andre norske gikk på glassfiber. Det ble ingen ny suksess for den ferske verdensmesteren, som måtte se tre mann foran seg inn til veksling.
Norge gikk seg imidlertid opp i ledeselen etter både andre og tredje etappe – etter sterke etapper av Martinsen og Formo. Formo, som gikk ut i tet på sin etappe, hadde øst-tyske Gerhard Grimmer ni sekunder ba seg i sporet, og økte denne avstanden inn til veksling.
Oddvar Brå skulle gå siste etappe, og han ble sendt ut med 16 sekunders ledelse på Gert-Dietmar Klause (Øst-Tyskland) og 55 sekunder på Jurij Skobov (Sovjet). Dette så riktig lyst ut med tanke på norsk gull.
Men «stafett er stafett», som Jon Herwig Carlsen så ofte har sagt. Oddvar Brå måtte slippe både Øst-Tyskland og Sovjet forbi seg, og var hektet av i god tid før gullkampen. En skuffet Brå forsvant fra målområdet umiddelbart etter innkomst og låste seg inne på hotellrommet.
Brå hadde kastet opp natt til onsdag, trolig etter en lett matforgiftning. Han følte seg fin da stafetten skulle gå torsdag, men det var nok ingen Brå i toppslag som måtte gi tapt i kampen om de gjeveste medaljene. Bronse var en mager trøst for et mannskap som burde kjempet om gull under andre omstendigheter.
Etter stafetten ble det diskutert om Brå burde gått stafetten etter mageproblemene. Men etter at Pål Tyldum sa fra seg sin etappe hadde Norge bare Gjermund Eggen å sette inn på stafetten. Den tredobbelte verdensmesteren fra 1966 hadde ikke vist mestertakter tidligere på sesongen, og ville neppe gjort det bedre enn Brå på denne etappen.
Femmil på glassfiber og isføre
På 50 km gikk nok en gang tre av de fire norske løperne på glassfiberski. Unggutten Oddvar Brå var allerede blitt en femmilsspesialist, og gikk kanskje et av sine aller beste femmilsløp den siste konkurransedagen i Falun. Men uten erfaring med å smøre glassfiberski, og på skikkelig isføre, forsvant smurningen under skiene, og Brå måtte legger på ny smurning både etter 17 og 25 km, og han gikk den siste delen av løpet mer eller mindre uten smurning – til en 9. plass.
Visst er vi skuffet over at det ikke ble bedre for oss nordmenn, men vi sto faktisk maktesløseunder disse rådende forhold. Vi har ingen erfaring med prepareringen av de nye plastskiene, og det felte oss.
Rikstrener Oddmund Jensen til Stavanger Aftenblad etter femmila
Magne Myrmo gikk også femmila på treski, men traff heller ikke 100 % med smurningen og ble nr 12 og nest beste nordmann. Som Brå gikk også Formo på glassfiberski fra Fischer og ble nr 13. Regjerende olympiske mester på distansen, Pål Tyldum, gikk på Kneissl-ski – det samme som gullvinner Gerhard Grimmer, men opplevde også at smurningen ble slitt av og gav seg etter cirka 30 km.
Ingen suksess for de øvrige heller
Blant kvinnene ble det 6. plass til Unni Fossen på 5 km – 16 sekunder bak bronsevinner Raisa Smetanina, og 6. plass til Berit Mørdre-Lammedal på 10 km – et drøyt halvminutt bak bronsevinner Helena Takalo. Unni Fossen gikk en sterk første etappe for det norske stafettlaget og sendte Norge ut i teten etter første etappe, foran Tsjekkoslovakia, Sovjet og Øst-Tyskland. Disse tre nasjonene tok til slutt medaljene, mens Norge falt tilbake til 6. plass.
I hopp presterte det norske laget tidenes dårligste innsats – med 9. plass til Johan Sætre i storbakken og 14. plass til Finn Halvorsen i normalbakken som beste resultat.
I kombinert stilte Norge med et ungt lag, som riktignok ikke var med i medaljekampen, men som likevel viste fremgang for norsk kombinertsport: Arne Bystøl ble nr 5, Pål Schjetne nr 9, Stein Gullikstad nr 10 og junioren Tom Sandberg nr 16. Også de norske kombinertløperne var rammet av utstyrskampen under VM, og gikk nok forholdsmessig svakere langrenn enn normalt.