Etter at Norge har innfridd favorittstempelet og vunnet begge VM-stafettene i Falun – den åttende på rad for herrene og den tredje på rad for damene, er det grunn til å minne om at det ikke alltid blir favorittseier i stafettene. Vi skal gå 30 år tilbake i tid – til de to VM-stafettene under VM i Seefeld i 1985, som begge fikk et litt uventet utfall.
Norge var regjerende verdensmester i stafett både for kvinner og menn, etter VM i Oslo i 1982. Det norske kvinnelaget hadde i mellomtiden også vunnet OL-gull i Sarajevo, der det norske herrelaget skuffet ved å bli nr 4.
Norge hadde herjet i de to første individuelle kvinnerennene i Seefeld. Svært overraskende var det blitt fritt fram for skøyting i VM da FIS behandlet spørsmålet i forkant av VM, og den som behersket den nye stilen best på kvinnesiden var Anette Bøe, som hadde hentet hjem VM-gull både på 10 og 5 km.
De øvrige norske jentene stod imidlertid ikke mye tilbake for Anette Bøe. Grete Ingeborg Nykkelmo hadde tatt bronse på begge distansene. VM-dronninga fra 1982, Berit Aunli, var blitt nr 4 på 5 km, snaue 7 sekunder bak Nykkelmo, og nr 5 på 10 km, mens Anne Jahren var blitt nr 5 på begge distansene.
Det var disse fire som skulle gå på Norges stafettlag, to dager etter den individuelle 5-kilometeren. Et uslåelig lag – på papiret.
På herresiden så det verre ut. Riktignok hadde Ove Aunli tatt sølv på den innledende tremila, men den norske innsatsen på 15 km hadde vært begredelig – med 7. plass til Arild Monsen, dagens norske sprinttrener, som beste resultat, mer enn 1 minutt og 20 sekund bak gullvinneren. For øvrig ble Ove Aunli nr 9, Pål Gunnar Mikkelsplass nr 11, Martin Hole nr 14 og tittelforsvarer Oddvar Brå nr 18.
Det var våre tre beste på 15 km som skulle stafetten, sammen med Tor Håkon Holte, som hadde gått inn til en skuffende 13. plass på tremila. Holte var en av dem som hadde bevist at han behersket den nye skøytestilen godt, og hadde sin beste sesong i 1985, men mislyktes individuelt i VM.
Dette laget skulle forsvare de norske fargene på stafetten, der Sverige og Finland på forhånd så ut til å være de største favorittene. Den nye skøytestilen gjorde imidlertid stafetten til en langt mer åpen affære enn den hadde vært tidligere. De to alpenasjonene Sveits og særlig Italia hadde også markert seg sterkt så langt i mesterskapet, og man kunne selvsagt ikke se bort fra de to nasjonene som delte seieren tre år tidligere – Norge og Sovjet.
Et sikkert VM-gull ryker
Onsdag 23. januar var det klart for kvinnenes stafett. Norge stilte med dobbelt verdensmester Anette Bøe på startetappen, og hun vekslet neste halvminuttet foran Sveits og Sovjet. Dette så ut til å bli akkurat den parademarsjen mange hadde sett for seg.
På andre etappe knappet imidlertid Sovjet innpå. Veteranen Raisa Smetanina (32) gikk 8 sekunder raskere enn Anne Jahren, men fortsatt var ledelsen 20 sekunder. På tredje etappe stilte Sovjet med Lilia Vasiltsjenko. Hun var blitt grundig slått av de norske jentene på 10 km, der Vasiltsjenko bare ble nr 11, men hun hadde stått over 5-kilometeren to dager tidligere og stilte derfor uthvilt opp på stafetten. Det samme gjaldt for øvrig Sovjets ankerkvinne – 20 år gamle Anfisa Romanova, som var blitt nr 12 på 10 km.
Den uthvilte Vasiltsjenko møtte vår doble bronsevinner, Grete Ingeborg Nykkelmo, som etter hvert fikk sekunderinger om at Vasiltsjenko nærmet seg. Hun gikk etappen 12 sekunder raskere enn Nykkelmo, og sendte Romanova ut 8 sekunder bak Norge.
Men dramatikken skjedde lengre framme i vekslingsfeltet. Nykkelmo var totalt utmattet da hun vekslet med vår ankerkvinne, Berit Aunli, og merket ikke at hun samtidig kjørte inn i staven til Aunli, slik at denne brakk. Aunli begynner å gå, men merker nå at staven er brukket. I beflippelsen bøyer Aunli seg ned for å ta opp den brukne staven. Nykkelmo oppfatter heldigvis hva som har skjedd og begynner å ta av seg sin egen stav. I panikken som oppstår mister imidlertid Nykkelmo staven, og Aunli griper etter feil stav. Endelig får Aunli staven og kan begynne på etappen sin, men i mellomtiden har unge Romanova kommet seg helt neste helt opp i ryggen på Aunli.
Etter tre etapper og et skjebnesvangert stavbrekk er hele det norske forspranget spist opp, og nå er det Sovjet som har det psykiske overtaket. Unge Romanova var regjerende juniorverdensmester, og markerte seg her for første gang i seniorsammenheng. Senere skulle hun bli bedre kjent som Anfisa Reztsova, og hun skulle gi de norske jentene trøbbel mer enn én gang, både i langrenn og skiskyting. Hun avgjorde stafetten på siste etappe og gikk i mål 8.7 sekunder foran Aunli. Det sikreste norske VM-gullet ble tapt i en dårlig veksling. Det skulle gå 20 år før Norge på nytt vant en kvinnestafett i VM eller OL!
Stavbrekket ble uhellet som fikk skylden for det tapte VM-gullet, men forklaringen var trolig mer sammensatt. Føret hadde endret seg fra skikkelig kaldføre på de første distansene til mildvær med skitten og våt snø under stafetten. Skivalget, som også hadde spilt en rolle under de siste distansene under VM i Oslo tre år tidligere, ble medvirkende til at det gikk tyngre for de norske jentene. Alle de sovjetiske damene gikk på Fischer-ski, som flere ganger hadde sin vist sin styrke under slike forhold. Bare Anette Bøe, som gikk på Kästle, hadde samme fart og glid som de sovjetiske damene.
I tillegg kom det faktum at Sovjet stilte med tre uthvilte løpere, som ikke hadde gått 5-kilometeren to dager tidligere. Alle de norske løperne hadde gått begge de individuelle løpene, og den nye skøytestilen var også en større belastning på muskulaturen.
Mange mente i tillegg at den norske landslagsledelsen hadde disponert det norske feil – at den dobbelte verdenmesteren, Anette Bøe, burde gått siste etappe og ikke første, slik hun pleide gjøre, i den formen hun hadde vist at hun hadde. Hadde de tre øvrige norske jentene holdt følge med de sovjetiske på de tre første, mente mange at Anette vill avgjort stafetten i norsk favør på siste etappe.
I denne videoen kan vi gjenoppleve dramatikken fra kvinnestafetten i Seefeld, med svenske kommentarer. Nykkelmo er på vei inn til veksling cirka 49 minutter ut i videoen. Dette er fra tiden da TV-kameraene ikke fulgte løperne for hver meter, så vi få ikke se når Romanova går fra Aunli. 58:20 ut i videoen er de fortsatt sammen, men etter 1:01:45 kommer Romanova alene.
Ove Aunli «reiser kjerringa»
Dagen etter, torsdag 24. januar, var det herrenes tur. Unggutten Arild Monsen gikk startetappen for Norge, og måtte slippe teten et stykke ut på etappen. Sammen med Italia og Sveits vekslet Monsen drøyt halvminuttet bak Sovjet, Finland og Sverige.
Pål Gunnar Mikkelsplass gikk imidlertid en strålende andre etappe. Sammen med Italia og Sveits hentet han Sovjet og Finland. Men Thomas Wassberg sørget for at Sverige nå hadde fått en ledelse på cirka halvminuttet.
På tredje etappe startet Tor Håkon Holte opphentingen sammen med italienske Maurillio de Zolt og finske Harri Kirvesniemi. Thomas Eriksson økte imidlertid ledelsen i første halvdel av løpet. Det så lyst ut for svensk gull helt til Thomas Eriksson falt. Han brukte tid på å komme seg på beina igjen, og plutselig var de andre lagene på bakskiene til Eriksson. Eriksson gikk seg stiv etter fallet og falt nok en gang, og da var Sverige plutselig langt bak.
Inn til siste veksling kom Norge og Italia alene. Finland lå cirka halvminuttet bak, mens Sverige vekslet 49 sekunder bak Norge.
Ut på siste etappe gikk Ove Aunli for Norge og Giuseppe Ploner for Italia. Bak dem halset Kari Härkönen for Finland, fersk gullvinner på 15 km, og Gunde Svan for Sverige, som hadde vunnet tremila i starten av mesterskapet. Men Aunli og Ploner holdt unna for Sverige, og cirka 1 km fra mål la Ove Aunli inn en fartsøkning, og denne klarte ikke italieneren å følge. Aunli kunne tillate seg å gå diagonalgang de siste 30 meterne til mål – “for å vise publikum hvor pent langrenn kunne være”.
Aunli kunne gå inn til norsk VM-gull på stafett – svært overraskende etter resultatene tidligere i mesterskapet, men ikke desto mindre gledelig, særlig siden han fikk tatt revansje for det sure tapet i kvinnestafetten dagen før. Siden det var kona hans, Berit Aunli, som tapte for Sovjet på siste etappe dagen før, lå ordspillet oppe i dagen: «Ove Aunli reiste kjerringa!»
I dette klippet, igjen med svenske kommentarer, ser vi først Gunde Svan som jager de to tetlagene, og deretter kan vi følge kampen mellom Norge og Italia. Etter ca 2:50 setter Ove Aunli inn støtet som sikret norsk gull. I tillegg til den karakteristiske ettbeins skøytingen, som var den vanligste måten å skøyte på i skiskøytingens barndom, legger vi også merke til de store publikumsmassene som følger løperne på ski langs deler av løypa.
I løpet av to dager hadde to VM-stafetter fått et overraskende utfall. Norge hadde tapt et «sikkert» VM-gull på kvinnestafetten, og vunnet et overraskende gull på herrestafetten.