Stemningsrapport fra en av de norske deltakerne i Polaruniversiaden

Fra en av de norske deltakerne, kombinertløperen Knut Bakketun fra Voss, har skihistorie.no fått denne stemningsrapporten, fritt etter hukommelsen og notater i treningsdagboka hans.

Universiaden i 1970 vart arrangert i Rovaniemi i Finland, 04.-06. april dette året. Den norske troppen var tatt ut etter prestasjonane i SM og Holmenkollrenna, samt antakelegvis også litt på skjøn. Me fekk utlevert kvite langrennsoverdeler med norsk flagg på armen, og følte oss som skikkelege representasjonsløparar. Norsk flagg på boblejakka hadde me visst også. Etter at me hadde vunne alle øvingane (langrenn, hopp, kombinert og stafett) i Nordisk akademisk meisterskap i Tavastehus (Hämeenlinna) året før, var det ei relativt optmistisk norsk tropp som tok flyet til jolanissen sin heimby og den ventande Universiaden.

Optimismen vart kanskje noko dempa då me kom fram og fekk sjå deltakarlistene. Det viste seg nemleg at mange av verdens beste skiløparar på den tida var påmelde. Sovjet stilte f.eks med Gary Napalkov (OL meistar i hopp), langrennsløparen Simasjev, kombinertløparen Nogovitsjyn og fleire andre som tilhøyrde verdseliten. Frå Øst-Tyskland kom mellom anna langrennsløparen Gert Dietmar Klause. Me lurde jo litt på kva mange av desse toppløparane fekk tid til å studera, men det fekk me aldri noko svar på. I etterkant har det vel også viste seg at fleire av desse utøvarane sannsynlegvis brukte litt hardare stimuli enn kva som var vanleg i NTHI, og elles den norske akademiske idrotten.

Som venta vart me norske utøvarar litt statistar i høve til dei beste. Resultatlistene talar for seg sjølve. Eg vart sjølv nr 17 av 28 i kombinert, etter å ha underprestert både i hopp og langrenn i høve til det eg hadde håpa. Ei lei forkjøling kan kanskje ta litt av skulda for det.

Noko av det eg hugsa aller best frå heile arrangementet, var at dei sovjetiske løparane var svært ivrige etter å få kontakt med oss norske. Språket var eit problem, men hopparen Napalkov var ein av dei få som kunne litt engelsk. Han spurde om å få kjøpa strekkbuksene våre. Me hadde bukser av ”stretch-gabardin” og som var mykje meir elastiske enn dei gammeldagse, som enno var vanleg hjå vår store nabo i aust. Før det vart noko handel, kom det nokre svære karar med store pelshuver og førde landsmennene sine venleg bort.

Dette er snart 45 år sidan. Lukke til med årets universiade!

Helsing
Knut Bakketun

 

Kombinertløperen Knut Bakketun i hoppbakken. Bildet er tatt i Træabakken på Reimegrend i 1971. Selv om han senere hadde sin styrke i langrennssporet ble han i 1965 kretsmester for Hordaland i spesielt hopp i 1965. Med litt godvilje kan vi kanskje ane en liten V-stil? (Privat bilde)
Kombinertløperen Knut Bakketun i hoppbakken. Bildet er tatt i Træabakken på Reimegrend i 1971. Selv om han senere hadde sin styrke i langrennssporet ble han kretsmester for Hordaland i spesielt hopp i 1965. Med litt godvilje kan vi kanskje ane en liten V-stil? (Privat bilde)

Knut Bakketun (født 1945) var en av de tre norske deltakerne i kombinert i Rovaniemi i 1970. Han studerte på denne tiden ved Bygningsingeniøravdelingen på NTH, og ble uteksaminert i 1971 med anleggsdrift som hovedfag. Han tilhørte landets nest-beste kombinertløpere og hadde styrken sin langrennssporet.

Bakketun hadde 10. plass i 1967 som sin beste NM-plassering. Han ble også nr 12 i 1969, nr 15 i 1970 og nr 17 i 1971. Han gikk seg opp til 12. plass da Gunder-metoden hadde sin debut i Holmenkollen i 1970, med fjerde beste langrennstid (der for øvrig broren Odd var raskest). Knut mener selv at det ikke var Gunder-metoden som var avgjørende for det gode løpet hans: – For min eigen del var nok vestlandsføret (0-føre) ein vesentleg årsak til suksessen. Eg smurde med gul Rohde klistevoks og hadde gode ski. Mange av konkurrentane smurde med klister og fekk ising.

Han ble også nr 25 i Holmenkollen i 1969, da han med sin 10. plass var beste nordmann i langrennsdelen. I 1969 tok han gull i kombinert og bronse på 15 km langrenn i Nordisk akademisk skimesterskap.

Selv om han senere hadde sin styrke i langrennssporet ble han i 1965 kretsmester for Hordaland i spesielt hopp i 1965. Ti år senere ble han også kretsmester på 30 km langrenn. Han ble ellers vestlandsmester i kombinert i 1969.

Faksimile fra lokalavisa sitt oppslag da Knut Bakketun sikret seg KM på 30 km for Hordaland, i broren Odd sitt fravær.
Faksimile fra lokalavisa sitt oppslag da Knut Bakketun sikret seg KM på 30 km for Hordaland, i broren Odd sitt fravær.

Bakketun er født og oppvokst på Voss. Etter endt utdannelse flyttet han tilbake til hjembygda, der han hadde arbeid i anleggsbransjen hele sitt yrkesaktive liv, fra 1984 som daglig leder for ulike entreprenørfirma. Han fortsatte skikarrieren i moderklubben Viljar. Både i 1972 og 1974 gikk han på Viljar sitt stafettlag som tok 14. plass i NM.

Bakketun er blant sliterne i norsk idrett, som aldri nådde helt opp i sin aktive karriere, men som senere har vært ildsjeler for breddeidretten og lokal rekruttering. Etter at han avsluttet sin egen karriere har han i mange år vært aktivt med i skiidretten på Voss og i Hordaland. Til skihistorie.no forklarer Bakketun engasjementet slik: – Alle 4 borna mine har vore aktive i langrennsporet. Det har dermed vore naturleg for meg å vera med i idrottsadministrasjonen.

Han har bl.a. vært leder for Idrottslaget Viljar i 10 år, styremedlem i Hordaland Skikrets og TD i langrenn. En periode på 2000-tallet var han også med i smøreteamet til Hordaland Skikrets og reiste landet rundt på NC og NM og smurte langrennsski. – Ein veldig gjevande og interessant periode, kaller Bakketun det. Da Viljar hadde sin 70-års jubileumsfest i 2003 var det Knut Bakketun som holdt jubileumstalen.