Norsk seier også i hopprennet i Chamonix

Forside offisielt OL-program Chamonix 1924 - med tegning av en skihopper
Forsiden av det offisielle OL-programmet for vintersportsuka i Chamonix 1924

Thorleif Haug hadde nettopp vunnet sin tredje av tre mulige seire i vintersportsuka i Chamonix. Etter en kort pause var det klart for den spektakulære avslutningen av vintersportsuka – det spesielle hopprennet. Det var dette de nesten 2700 tilskuerne, mange av dem idrettsutøvere som var ferdige med sine egne konkurranser, var kommet for å se.

De norske deltakerne var Thorleif Haug, Einar Landvik, Narve Bonna og Jacob Tullin Thams. Bonna og Thams ble regnet som to av våre aller beste skihoppere. Bonna hadde vunnet Damenes Pokal i Holmenkollen i 1922. Samme år hadde Thams satt ny bakkerekord i Holmenkollen med 46 meter. Begge var kjent for sin dristige stil. De var litt forut for sin tid med en litt aerodynamisk stil, som ellers ikke ble vanlig før på 30-tallet.

Den vanlige måten å hoppe på på denne tiden var stående oppreist og med skituppene pekende litt nedover. Både Bonna og Thams hoppet på en dristigere måte, som gav dommerne litt hodebry.

Landvik var regnet som en av våre mest stilsikre hoppere. Haug var ikke regnet blant våre aller beste hoppere, men hadde fått den siste plassen som en honnør for sine prestasjoner og en markering av allsidigheten hos de norske skiløperne.

Det var påmeldt totalt 40 deltakere fra 11 nasjoner i hoppkonkurransen. Men en tredjedel av disse var falt fra før starten, så det var bare 27 hoppere som stod klar til å hoppe. Ingen av de påmeldte deltakerne fra Ungarn eller Storbritannia stilte til start, og det var derfor bare 9 nasjoner som deltok.

Bilde av hoppbakken i Chamonix, sett ovenfra
Hoppbakken i Chamonix, i 1924 sett ovenfra

Hoppbakken lå ved den lille landsbyen Les Bossons, ca 5 km lengre nede i Chamonix-dalen. Den første hoppbakken var bygget der allerede i 1905, etter at norske skipionérer hadde lært befolkningen i Chamonix å gå og hoppe på ski rundt århundreskiftet. Hoppbakken var bygget ut i forkant av vintersportsuka, med mulighet for å hoppe godt over 50 meter, kanskje opp mot 60 meter.

Den nye bakken var konstruert av den svenske ingeniør Axel Norling. Bakken høstet lovord fra de norske skiløperne, som mente det kanskje var den beste hoppbakken i verden på den tiden. De tilstedeværende norske journalistene var ikke like fornøyd. Pressetribunen var nemlig plassert ute på sletta, langt unna hoppet.

Det var ellers strålende vær, mye folk og god stemning. Svenska Dagbladets utsendte medarbeider sendte hjem en utførlig beretning, som gir en fargerik beskrivelse av arrangementet. Deler av denne ble også gjengitt i Aftenposten noen dager senere:

Det var et regulært Holmenkolrend med alle dette berømte rends dimensioner, hvad forberedelser og deltagelse angaar. Et mylder av vogner, hester, fotgjængere og skiløpere av alle aldre og typer, men sist og ikke minst en rik samling av unge, vakre damer i tiltalende, ofte bizarre og besynderlige sportskostymer.

Svenska Dagbladets korrepspondent

Det var også en nordmann blant de tre hoppdommerne. Det var bergenseren Ingolf Hysing Olsen, som også var viseformann i Norges Skiforbund. To dager før hopprennet hadde han vært norsk delegat ved stiftelsen av Det internasjonale skiforbund (FIS) i Chamonix, der han også ble valgt til den første norske visepresident. Hysing Olsen var ellers skipsreder. Under første verdenskrig hadde han vært med å forhandle fram detaljene rundt tonnasjeavtalen mellom Norge og Storbritannia. Fra 1935 var han Norges Rederforbunds faste representant i London, og da andre verdenskrig brøt ut var han med på å etablere Nortraship i London i 1940.

Bilde av de norske skihopperne Jacob Tullin Thams, Narve Bonna og Einar Landvik.
Jacob Tullin Thams, Narve Bonna og Einar Landvik.

De norske hopperne måtte finne seg i å være favoritter i Chamonix, og de satte standarden allerede fra starten. Første hopper ut var Einar Landvik, som hoppet stilrent og pent til 42 m. Det ble satt fart fra halvveis i ovarannet, så man kunne neppe vente de helt store lengdene.

Allerede som tredje hopper kom Jacob Tullin Thams, som hoppet 49 m – til veldig jubel. Det skulle vise seg å bli det lengste hoppet i første omgang. Bare norskamerikaneren Anders Haugen (opprinnelig fra Bø i Telemark) hoppet like langt, men langt mer urent enn Thams. Thorleif Haug hoppet som vanlig stilrent, men landet på 44 m. Den siste av favorittene til å sette utfor var Narve Bonna, som hoppet som nr 21. Han strakte seg til 47.5 m.

Totalt 16 hoppere hoppet lengre enn 40 meter i første omgang, mens vi fikk 4 fall.

Andre omgang begynte med at Landvik hoppet 44.5 m, fortsatt med pen stil. Tullin Thams hoppet like fint og like langt som i første omgang. Så brøt jubelen løs da krafthopperen Anders Haugen strakte seg til 50 m. Det skulle vise seg å bli dagens lengste hopp, men han hadde en stygg sleiv i nedslaget, så den generelle antagelsen var at han ville bli dømt bak Thams, til tross for at han hoppet lengre.

Bilde av skihopperen Narve Bonna i et litt uryddig svev i Chamonix i 1924.
Narve Bonna i et litt uryddig svev i Chamonix i 1924.

Thorleif Haug la på en halvmeter i sitt fjerde hopp for dagen. Og så skulle det hele avgjøres. Narve Bonna strakte seg til 49 m – samme lengde som Thams, med med litt urolig skiføring. Den var knyttet stor spenning til hvordan dommerne ville dømme de fire som kjempet om tittelen. Den generelle oppfatning var at Jacob Tullin Thams trolig lå best an. For det ikke-skihopp-kyndige publikum i Chamonix var det imidlertid Anders Haugen som var “dagens mann” – med sitt hopp på 50 m.

Nordmennene skulle imidlertid ta sitt monn igjen. Etter at konkurransen var avsluttet, ble det nemlig arrangert oppvisningshopping, der alle de norske skiløperne deltok, og tok sats helt fra toppen. Her hoppet både Tullin Thams, Bonna og Strømstad 57.5 m, til voldsom jubel.

Faksimile Aftenposten 5. februar 1924 - "Vakker avslutning paa vore skiløperseire"
Faksimile Aftenposten 5. februar 1924

De fleste norske aviser bragte bare hopplengder og spekulasjoner om hvem som hadde vunnet da avisene kom ut neste dag (tirsdag 5. februar). Men Aftenpostens utsendte, Einar Diesen, hadde fått tilgang til resultatene, og telegraferte dem hjem klokka 23 mandag kveld. Dermed var Aftenpostens lesere trolig de første som fikk vite at Jacob Tullin Thams hadde oppnådd høyeste poengscore hos dommerne og vunnet konkurransen, og at både Narve Bonna og Thorleif Haug var dømt foran Anders Haugen.

Norge hadde i sannhet “vist verden vinterveien” i Chamonix, slik Finn “Niff” Amundsen rapporterte hjem til avisen Idrætsliv. De norske skiløperne hadde, gjennom gode forberedelser og formidabel innsats, vunnet 4 av 4 mulige gull, samt 11 av 12 mulige medaljer.

Forsiden av den franske ukeavisen "Le Miroir Des Sports" 7.2.1924 (med "Tulla" Thams i svevet)
Forsiden av den franske ukeavisen “Le Miroir Des Sports” 7.2.1924. De norske skiløperne var svært populære i Chamonix, og Jacon Tullin “Tulla” fikk prege forsiden av avisen etter at vinteridrettsuka var avsluttet.

Amerikanerne hadde riktignok reagert på at Anders Haugen var blitt dømt bak tre nordmenn, og det var varslet protest. Det blir også fortalt at Haug heller ikke var spesielt fornøyd med å bli dømt foran Haugen. Han tvilte på at han hadde hoppet bedre enn amerikaneren, som tross alt hadde hoppet betydelig lengre enn Haug i begge sine hopp.

Eventuelle amerikanske protester kan ikke ha blitt tatt til følge, for resultatlisten ble stående. Norge hadde tatt trippeltriumf i hopprennet, og Thorleif Haug hadde tatt sin fjerde medalje på fire konkurranser.

Slik stod resultatlisten i over 50 år, inntil de gjenværende norske Chamonix-deltakerne møttes på VM-huset i Holmenkollen for å feire 50-årsjubileet for lekene i Chamonix. Noen begynte å regne på poengsummene og oppdaget at det var en regnefeil som hadde gitt Haug bronsemedaljen i hopprennet. Haug hadde hatt rett – han hadde ikke hoppet bedre enn amerikaneren.

Utsnitt av resultatlista fra hopp i Chamonix i 1924, fra den offisielle OL-rapporten
Utsnitt av resultatlista fra hopp i Chamonix i 1924, fra den offisielle OL-rapporten. Vi ser at Thorleif Haug står på tredjeplass, silk han gjorde i 50 år før man oppdaget en regnefeil som førte til at norsk-amerikaneren Anders Haugen til slutt fikk bronsemedaljen.

Det skal ha vært Thoralf Strømstad som oppdaget feilen. Han tok kontakt med skihistoriker Jakob Vaage. Vaage var bestyrer ved Skimuseet i perioden 1946–1984 og lektor ved Ullern videregående skole fra 1934 til han gikk av med pensjon i 1972. Han skrev flere bøker om norsk skiidrett, blant annet “Holmenkollbakken” (1959), “Holmenkollen” (1971) og “Skismøringens historie” (1977). Vaage bekreftet at Haugs poengsum var feil, og at Haugen skulle hatt bronsemedaljen.

IOC ble kontaktet, og 50 år etter vintersportsuka i Chamonix, omgjorde IOC resultatene i hopprennet. Haugen, som nå var blitt 85 år gammel, ble invitert til Oslo, der Thorleif Haugs yngste datter overrakte ham bronsemedaljen under en seremeoni på Skimuseet. Thorleif Haug selv døde allerede i 1934 av lungebetennelse.

Resultater hopp, Chamonix 4.2.1924

1. Jacob Tullin Thams	NOR  18.960   18.793 (1)  19.127 (1)
2. Narve Bonna		NOR  18.688   18.375 (2)  19.000 (2)
3. Anders Haugen	USA  17.917   18.333 (3)  17.500 (5)
4. Thorleif Haug	NOR  17.813 * 17.750 (4)  17.875 (4) 
5. Einar Landvik	NOR  17.522   17.167 (5)  17.877 (3)
6. Axel-Herman Nilsson	SWE  17.147   16.960 (7)  17.333 (6)
7. Menotti Jakobsson	SWE  17.083   17.167 (5)  17.000 (8)
8. A. Girard-Bille	SUI  16.793   16.710 (8)  16.877 (9)
9. Nils Lindh	  	SWE  16.738   16.667 (9)  16.808 (10)
10. Franz Wende    	TCH  16.480   15.877 (15) 17.083 (7)

11. Sulo Jääskeläinen	FIN  16.418   16.543 (10) 16.293 (13)
12. Nils Sundh		SWE  16.397   16.293 (12) 16.500 (11)
13. Tuure Nieminen	FIN  16.263 * 16.192 (14) 16.333 (12)
14. La Moine Batson	USA  16.200   16.208 (13) 16.192 (14)
15. Kléber Balmat	FRA  15.500   15.167 (17) 15.833 (15)
16. Harry Lien		USA  14.918   15.333 (16) 14.502 (17)
17. Luigi Faure		ITA  14.010   14.083 (18) 13.937 (18)
18. Peter Schmid	SUI  13.438 * 13.500 (19) 13.375 (19)
19. Mario Cavalla	ITA  12.605   12.750 (21) 12.460 (21)
20. Karel Koldovský	TCH  12.501    9.252 (23) 15.750 (16)

21. Andrzej Krzeptowski POL  12.458   12.750 (21) 12.167 (22)
22. Gilbert Ravanel	FRA  12.397   12.960 (20) 11.833 (23)
23. Hans Eidenbenz	SUI  10.313 * 16.460 (11)  4.167 (25)
24. Xavier Affentranger	SUI   7.813    2.667 (25) 12.960 (20)
25. Martial Payot	FRA   7.355    3.500 (24) 11.210 (24)
26. Josef Bím		TCH   2.333    2.667 (25)  2.000 (26)

DNF  Louis Albert	FRA	**

DNS  Verner Eklöf	FIN	–	–	–			
DNS  Armas Palmros	FIN	–	–	–			
DNS  Guy Clarkson	GBR	–	–	–			
DNS  Alex Keiller	GBR	–	–	–			
DNS  Chris Mackintosh	GBR	–	–	–			
DNS  István Déván	HUN	–	–	–			
DNS  Aladár Háberl	HUN	–	–	–			
DNS  Ivo Demenego	ITA	–	–	–			
DNS  Pio Imboden	ITA	–	–	–			
DNS  Franciszek Bujak	POL	–	–	–			
DNS  Henryk Mückenbrunn	POL	–	–	–			
DNS  Milda Prokopec	TCH	–	–	–			
DNS  Sigurd Overby	USA	–	–	–		

*)  Hoppere merket med * har fått sine poengsummer korrigert ihht den offisielle protokollen fordi de var feil utregnet.
**) Louis Albert falt i begge sine hopp og er oppført uten poeng i protokollen.

Hele Chamonix-serien kan leses her:
https://www.skihistorie.no/emne/vinter-ol-1924/

Les også skøytehistorie.no sin beretning om de norske skøyteløperne i Chamonix:
https://xn--skytehistorie-cnb.no/category/vinter-ol-1924/

Kilder:
Nettstedet olympedia.org
P. Chr. Andersen: “Olympiaboken” (1956)
Thorleif Haug : skikongen / Bjørn Gunnar Olsen
“Johan Grøttumsbråten – skikonge og motstandsmann”
“Bragder utan like : høgdepunkt gjennom 80 års idrettsliv”
“Tinn skilag : 1893-1993”
Finn Amundsen: “Store fredelige slag” (1941)
Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv – diverse norske aviser, bl.a. Aftenposten
Det finske nasjonalbibliotekets avisarkiv – Idrottsbladet