Norske veteranløpere tok en rekke medaljer under veteran-VM i Vuokatti forrige uke. En av disse veteranene er Finn Magnar Hagen (født 1940) som fikk med seg 4 gull. Hagen har dominert sin klasse i veteran-VM i mer enn 10 år, med totalt mer enn 30 gull. Hagen var en av våre mest lovende juniorløpere tidlig på 1960-tallene, men la dessverre langrennskarrieren på hylla få år senere. 40 år senere ble han altså likevel verdens beste langrennsløper – i sin aldersklasse.
Finn Magnar Hagen fra Åslia utenfor Rena vant både junior-NM og juniorklassen i Holmenkollen i 1960. Han ble også nr 3 i juniorklassen i Lahti.
Under junior-NM på Lillehammer vant Hagen 15 sekunder for Ole Varmdal fra Selbustrand og 25 sekunder foran Kåre Hølaas fra Leksvik. Videre nedover resultatlista finner vi bl.a. Arne Botten (senere medlem av Sjårdalens berømte stafettlag, som vant 3 NM-gull i stafett) på 7. plass, Lorns Skjemstad (VM-deltaker i 1966, OL-deltaker i 1968, norgesmester på 30 km og Kollen-vinner på 15 km i 1965) på 8. plass og Reidar Grønningen (yngre bror av Harald Grønningen) på 9. plass.
På 14. plass fulgte en kretskamerat av Hagen, som skulle gjøre seg langt mer bemerket i årene som kom – den ett år yngre Gjermund Eggen fra Heggeriset (senere representerte han Engerdal). Eggen ledet tidlig i løpet, men hadde åpnet for hardt og stivnet fullstendig i siste halvdel. Likevel var det en stor inspirasjon at en kretskamerat gikk helt til topps. Gjermund har fortalt om dette i biografien “3 x GULL”:
At vi hadde fått mesteren, var stor stas for oss alle sammen. Hele troppen bodde samlet, og vi fikk se hvordan triumfen artet seg for Finn Magnar. Den seiersrusen han opplevde, syntes jeg måtte være noe å arbeide mot for meg også – kanskje til neste vinter.
Gjermund Eggen
De tre beste fra junior-NM fikk representere Norge i juniorklassen i Lahti. Hagen gjorde det best av de norske med sin tredjeplass, riktignok over minuttet bak vinneren Hannu Taipale, som også hadde vunnet juniorklassen i Svenska Skidspelen dette året, men etter en sterk avslutning knep han tredjeplassen foran de to svenske deltakerne – Ove Lestander og Bjarne Andersson, med henholdsvis 0.2 og 3.4 sekunder. Taipale var regnet som det største langrennstalentet i Norden denne sesongen, og han var senere deltaker i 2 VM og 2 OL og vinner av enkeltrenn både i Kollen, Falun og Lahti. Også de to svenske deltakerne – Lestander og Andersson – skulle senere gjøre seg bemerket som VM og OL-deltakere for Sverige.
Seieren i Holmenkollen var etterlengtet for de norske løperne, etter at de var blitt slått både av polske Józef Rysula og finske Antti Jylhä da juniorklassen var blitt innført i Holmenkollen året før. Hagen delte seieren med Leif Kluften (for øvrig bror av Halfdan Kluften, som også senere var med på Sjårdalens berømte stafettlag) og seks nordmenn plasserte seg foran beste utlending i juniorklassen.
Resultater Holmenkollen 1960 10 km junior 1. Finn Magnar Hagen, Åslia 39.42 1. Leif Kluften, Sjårdalen 39.42 3. Arne Botten, Dovre 39.47 4. Reidar Grønningen, Freidig 39.55 5. Eldar Øvre, Hernes 39.58 6. Nils Bjørnstad, Rindal 40.00 7. Stanislaw Staszel, Polen 40.09 8. Arvid Ryen, Faukstad 40.17 9. Ole Varmdal, Selbustrand 40.21 10. Tore Ingvaldsen, Gjøvik 40.47 -- 14. Søren Grahn, Sverige 41.03 20. Rolf Andersson, Sverige 41.43 21. Kåre Hølås, Leksvik 41.52 24. Gjermund Eggen, Heggeriset 41.59 35. Jo Eggen, Heggeriset 43.09
Overgangen til seniorklassen ble imidlertid tøff for Hagen, og han slo aldri skikkelig gjennom som senior. I 1962 ble han nr 47 på 15 km i Holmenkollen.
Han representerte Nybygda i 1964, og gikk en god sisteetappe da Nybygda ble nr 2 i Østbystafetten denne sesongen. Nybygda ledet også lenge NM-stafetten, etter at Ole Ellefsæter skaffet laget et solid forsprang på første etappe. Men Hagen sprakk på siste etappe, og Nybygda ble til slutt bare nr 12.
Hagen fikk beinhinnebetennelse, og måtte dessverre legge karrieren på hylla.
Han var en periode med i Olympiatoppens smøreteam og glidteam. Han jobbet bl.a. med testing av ski, struktur, smøring og gli i Olympiatoppens topp hemmelige glidprosjekt i Rena Leir, og han var med i det norske smøreteamet under OL i Salt Lake City i 2002.
Selv om han bor like ved startsletta for Birkebeineren i Rena og har holdt seg i svært god form, fristet deltakelse i Birkebeinerrennet lite. Hagen kaller seg selv “treningslat” og mente rennet var for langt for ham. I mange år var hans eneste befatning med rennet at han smurte ski for flere deltakere og serverte drikke på Raudfjellet.
Det er en fin trasé å teste formen i. Jeg har gått turen opp til setra på under 30 minutter. Jeg synes Birkebeinerrennet er et flott arrangement. Det er et fint mål for mange skiløpere, og bidrar til at folk holder seg i form. Men det har aldri fristet meg.
Finn Magnar Hagen, til Østlendingen i 2007
Et veddemål gjorde at Hagen likevel stilte til start i Birkebeineren i 2010, og det gikk langt bedre enn han hadde fryktet. Han gikk inn til klasseseier i M70 i første forsøk. – Jeg er i grunn overrasket over at det ikke var tøffere, fortalte han til Østlendingens utsendte etter målgang på Lillehammer. Senere har det blitt tre andreplasser og ny klasseseier i 2015.
Men det er altså først og fremst i veteran-VM Hagen har markert seg – som en av Norges aller beste veteraner de siste 10 årene. Og 40 år etter at han la langrennskarrieren på hylla skulle han likevel bli verdens beste skiløper – i sin aldersklasse. Skihistorie.no har ikke full oversikt, men Hagen tok bl.a. 4 gull både i 2007, 2008, 2010, 2012, 2013 og 2016.
Man kan vel også si at han har fått revansje for den svake ankeretappen i NM-stafetten 1964 – som fast ankermann for det norske stafettlaget har han gått Norge inn til seks VM-gull i stafett.