Av Bjarte Hetland
22. februar 1923 var det klart for første øvelse i Holmenkollrennene, og på denne tida var det femmila som stod først på programmet. Det var påmeldt 121 deltakere, derav 3 fra Sverige og 1 fra Czeko-Slovakiet (Tsjekkoslovakia). Ved oppropet klokka 8:30 var det 93 av de 121 påmeldte som stilte til start.
Deltakeren fra Czeko-Slovakiet og en del av de langveisfarende nordmennene hadde fått anledning til å bo på Skjennungshytta de siste dagene før løpet.
Dagen opprant med strålende sol og 7 kuldegrader ved starten på Frognerseteren.
Løpet startet kl 10:00, med legeundersøkelser, og første start noen minutter over klokka 10. Starten var samme sted som året før, ved Skimuseet på Frognerseteren. Den flotte bygningen fungerte som skimuseum fram til ombyggingen av Holmenkollbakken til OL i 1952, og ble dessverre totalskadet i en brann i 1968.
Løypesjef var Johan R. Henriksen. Han hadde dette ansvaret for 7. gang, og han skulle bli en legendarisk løypelegger, som la femmilsløypa for siste gang i 1947. Løypa var ca 53-54 km og gikk nord- og vestover fra Frognerseteren. De tyngste partiene var mellom Kjelsås, øverst i Sørkedalen, og Heggelidammen og fra Sørkedalselva og inn til mål.
Det var mat- og hvilestasjon ved Kampen etter ca 32 km. Det var også planlagt en havresuppestasjon ved Heggelidammen etter ca 23.5 km, men det ble problemer med å få etablert denne. Etter løpet ble det kritisert at det var for lite med én mat- og hvilestasjon, og at den var plassert for langt ut i løpet.
Ved innkomst ble løperne legeundersøkt, og de fikk varmt bad, mat og varm drikke.
Thoralf Strømstad, Thorleig Haug (Th. Haug) og Johan Grøttumsbråten var regnet som de største norske favorittene, men de svenske deltakerne Per Erik Hedlund og Torkel Persson ble omtalt som sterke utfordrere. Svenske Hedlund hadde bl.a. slått Haug på 60 km under Nordiska Spelen i Stockholm året før. Det var imidlertid usikkert om løypa i Nordmarka passet Hedlund. Løypene i Nordiska Spelen var nemlig temmelig flate sammenlignet med løypa i Nordmarka.
Thorleif Haug var Norges desiderte femmilskonge på denne tiden. Han hadde vunnet femmila i Kollen fire år på rad, fra 1918 til 1921. I 1921 var det Strømstad og Grøttumsbraaten som fulgte nærmest Haug på resultatlista.
I 1922 måtte imidlertid Haug se seg slått med 15 minutter av finske Anton Collin, som ble første utlending til å vinne femmila i Kollen. Det må legges til at det var svært vanskelig føre og vanskelig å finne den rette smurningen dette året. Finnene hadde tydeligvis truffet godt, for de vant dobbelt dette året. Haug slet med bakglatte ski, måtte smøre om flere ganger, og ble til slutt nr 9.
Men det var ingen finske deltakere til start i 1923 som kunne forsvare den finske seieren fra året før. En uke før rennene kunne nemlig norske aviser melde at det ikke ville bli finsk deltakelse i Holmenkollen dette året. Svenska Finlands Idrettsförbund hadde tenkt å sende skiløpere til Holmenkollen, men økonomiske årsaker hadde gjort det umulig. Det hadde ikke vært mulig å skaffe de nødvendige midler til å sende noen til Norge.
Vi kan legge til at Anton Collin fikk møte de norske skiløperne til dyst igjen året etter, under det første vinter-OL i Chamonix. Her ble Colling nr 16 på 18 km, mens han brøt femmila. Han deltok også i landeveissykling under sommer-OL i Paris samme år.
Thorleif Haug startet fra Frognerseteren med startnummer 53, med Strømstad 3 minutter foran seg i sporet. Ved meldepostene holdt Thoralf Strømstad lenge en knapp ledelse foran Haug og Harald Økern, helt fram til passering ved Heggelidammen. Strømstad og Haug lå nå også først i sporet. Men allerede før passering etter 32 km hadde Haug også passert Strømstad og passerte nå som førstemann i løypa.
Klokka kvart over 2, i god før første løper var ventet i mål, ankom Hans Majestet Kong Haakon og Dronning Maud Frognerseteren, for å overvære innkomsten.
Presis klokka 3 hørtes høye hurrarop oppe i skogen ovenfor målområdet. Dette var signalet om at førstemann var på vei mot mål. Ikke lenge etter kom «Hauern» tilsyne i bakken bak skimuseet. Han gikk i mål til tiden 4.35.06. Cirka fem minutter senere kom Thoralf Strømstad i mål. Han startet 3 minutter før Haug, og kom i mål til en tid som var ca 8 minutter bak Haug. Dette skulle imidlertid holde til tredjeplass når alle var kommet i mål.
Som tredjemann kom Asbjørn Elgstøen i mål til 4.57.10 – en tid som skulle holde til 7. plass. Elgstøen vant i kombinert i Holmenkollen to år senere og ble tildelt kongepokalen.
Elgstøen skulle imidlertid få en sørgelig avslutning på idrettskarrieren. Han ødela nemlig helsa under VM i Lahti i 1926. Mesterskapet gikk i kraftig kulde. Ifølge lagkamerat Johan Grøttumsbråten var det −37 °C ved starten på 18-kilometeren, og både Grøttumsbråten og Elgstøen pådro seg forfrysninger under løpet. Under hopprennet falt Elgstøen, på grunn av at den ene foten var nummen etter forfrysningen dagen før, og han ble bare nummer 9 sammenlagt i kombinert. Etter at han kom hjem, utviklet en forfrysning i det indre øret seg til hjernebetennelse, og han døde av dette noen uker etter mesterskapet i Lahti.
Men tilbake i Nordmarka i 1923 var nå det store spenningsmomentet om Haug ville ta sin femte femmilsseier. Harald Økern hadde nemlig gått raskere enn Haug etter passering ved Heggelidammen. Ved Rødkleiva, 4-5 km før mål, var han imidlertid fortsatt 2 og et halvt minutt bak Haug. Han kunne vel ikke ta inn dette?
Nei, han kunne ikke det. Harald Økern tapte faktisk noen små sekunder til Haug fra Rødkleiva til mål, og han kom i mål 2 minutter og 35 sekunder for sent til å slå Haug. De to var imidlertid i særklasse de to beste.
Like bra gikk det imidlertid ikke med Johan Grøttumsbråten. Han brakk skiene ved Slagteren, men fikk låne seg et nytt par. Så brakk han også de lånte skiene før han passerte Kampen etter 32 km. Da hadde han hatt så mye utur at han valgte å bryte løpet.
En annen som heller ikke hadde noen god dag var svenske Per-Erik Hedlund. Også han brakk skiene to ganger, men fikk lånt seg nye ski, og tapte ikke veldig mye på dette. Han gikk i mål til 28. plass. Han møtte sine norske konkurrenter igjen under OL i Chamonix året etter, der han ble nr 6 og nest beste ikke-nordmann på 18 km, mens han brøt femmila. Han skulle imidlertid få sin store seier under OL i St. Moritz i 1928 , der han gikk han til topps på femmila. Svenske løpere la beslag på alle tre medaljene, og Hedlunds seiersmargin, 13 minutter og 27 sekunder, er den største i OL-historien. For denne prestasjonen ble Hedlund tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje. Hedlund omtales ofte som den første svenske «skidkungen».
Den mest uheldige var kanskje Lars Stormli, en av de få tilreisende fra “det nordafjeldske”. Stormli var fra Hattfjelldal på Helgeland. Han ble anvist feil løype allerede etter ca 7 km, og brøt løpet kort tid senere.
Beste utlending på Kollen-femmila i 1923 ble imidlertid tsjekkoslovakiske Josef Adolf. Han ble slått av «Hauern» med drøyt 41 minutter og gikk inn til 22. plass.
Resultater 50 km, Holmenkollrennet 22.2.1923 1. Th. Haug, Drafn 4.35.06 2. Harald Økern, Bærum 4.37.41 3. Thoralf Strømstad, Fossum 4.43.10 4. Jon Maardalen, Rjukan 4.46.19 5. Knut Strømstad, Bærum 4.50.51 6. Einar Landvik, Rjukan 4.55.10 7. Asbjørn Elgstøen, Nordm. 4.57.10 8. Henry Gjøslien, Drafn 4.59.10 9. Ole Løberg,, T.hjem 5.00.22 10. Hans Kleven, Bærum 5.00.40 11. Sigurd Evjen, Hallingdal 5.01.51 12. Anton Braathen, Skotselven 5.02.53 13. Ivar Ringerike, Sørkedalen 5.03.10 14. Anton Berg, Trondhjem 5.08.31 15. Anton Venner, Sørkedalen 5.09.11 16. Oscar Lørensæter 5.11.20 17. M. Haugerød, Odd 5.11.26 18. Ole Reistad, Furuseth 5.11.30 19. Johan Øneberg, Trysil 5.12.28 20. T. Krogvig, Start 5.13.51 21. Emil Skansebakken, Sørked. 5.15.41 22. Josef Adolf, Chekoslovakiet 5.16.23 23. Asbjørn Haug, Drammen 5.16.40 24. Nils Haugerød, Skien 5.16.51 25. Th. Hansen, Vaalerengen 5.17.10 26. Otto Høgli, Gjerpen 5.18.51 27. Ivar Aasen, Lillehammer 5.21.23 28. Per Erik Hedlund, Sverige 5.21.47 29. Per Gulbrandsen, Lyn 5.22.55 30. Jørgen Westlund, Storelvd. 5.24.03 31. Per Jonassen, Kr.a 5.27.12 32. Ragnar Gustafson, Sverige 5.28.03 33. Hagb. Håkonsen, B.U.L. 5.31.41
Av de 93 som startet var det 71 som fullførte.
Startnr 2. J. Ødegården kom i mål drøye 2 timer etter at Thorleif Haug var kommet i mål. Han fikk sluttiden 7.02.50 og plasserte seg nederst på resultatlisten.
Les også:
«Det ordinære langrend» i Holmenkollen for 100 år siden >>
Holmenkolldagen for 100 år siden >>
Kilder:
Årbok (Foreningen til ski-idrettens fremme). 1923 (Nasjonalbiblioteket)
Diverse aviser fra Nasjonalbibliotekets avisarkiv
Bilder fra Nasjonalbibliotekets bildearkiv