Håkon Brusveen er død

I kveld kom meldingen om at Håkon Brusveen har gått bort. OL-vinneren fra 1960 ble 93 år gammel. Skihistorie.no minnes vår folkekjære og populære OL-helt med historien om Brusveens bragd i Squaw Valley:

Reservens legendariske
bragd i Squaw Valley

Av Karl Birger Sælør

Håkon Brusveens olympiske gull på 15 km i Squaw Valley i 1960 etter heroisk kamp mot skikongene Veikko Hakulinen og Sixten Jernberg er legendarisk norsk skihistorie.

Bilde av Håkon Brusveen som viser fram gullmedaljen fra Squaw Valley..
En stolt gullgutt viser frem gullmedaljen. (Foto: Scanpix. Kilde: Wikimedia Commons)

Gullgutten var opprinnelig kun tatt ut som hjemmeværende reserve, men få dager før OL-troppen dro til USA slo Brusveen alle i et ekstra testløp. Han hadde ikke vært i form tidlig på året, men man visste at han taklet konkurranser i høyden godt, og Squaw Valley lå på 2.000 meters høyde. Håkon Brusveen kom med i OL-troppen «i tolvte time», og etter svak norsk innsats på 30 km, ble han satt inn på laget til 15 km.

Kong Olav har fått mye av æren for at Brusveen ble tatt ut. Aftenpostens journalist Sverre Fodstad skal ha henvendt seg til slottet etter at hele Norge mente Håkon Brusveen var forbigått i OL-uttaket; og han fikk følgende svar gjennom Kong Olavs kabinettsekretær: «Jeg ser gjerne at Brusveen blir med til Squaw Valley».

Med startnummer 20 hadde Brusveen de sterkeste konkurrentene bak seg i løypa. Hakulinen og Jernberg kom på startnummer 34 og 49. Brusveen åpnet forsiktig, men økte farten etterhvert. Det svartnet for øynene hans da skistadion dukket opp foran ham. Han staket voldsomt og byttet til diagonal; og tok ut absolutt alle krefter i den slitne kroppen. Ingen jublet da han gikk i mål. Lederne pakket ham inn i tepper og gav ham varm drikke. Brusveen fikk rosende ord for strålende innsats, men ingen torde å slippe optimismen løs.

Det ble en lang ventetid for Brusveen og alle andre. Mellomtidene fra skogen begynte etter hvert å komme inn. Ved passering 5 km var det trippel svensk ved Janne Stefansson, Sixten Jernberg, Ralf Rämgård. Brusveen og Hakulinen var nummer seks og syv, 17 og 18 sekunder bak Stefansson.

Faksimile Nå nr 10/1960 - Bilde og tekst om OL-gullvinner Håkon Brusveen.
Faksimile Nå nr 10/1960 – Med startnummer 20 gikk Håkon Brusveen et sterkt løp, men kunne det holde til OL-gull? Ved passering 10 km var det uhyre jevnt mellom tre løpere.

Stefansson og Rämgård falt sterkt av og havnet som nummer syv og åtte til slutt. Ved passering 10 km var situasjonen endret. Jernberg hadde overtatt ledelsen, men var bare to sekunder foran Hakulinen og Brusveen.

Hakulinen begynte å nærme seg mål, og da han dukket opp i skogen ved enden av skistadion, kunne jublende norske sekundanter fastslå at han kom for sent. Hakulinen gikk i mål på 52.03,0. Brusveen hadde 51.55,5, det skilte 7,5 sekunder.

Tiden gikk veldig sent mens man ventet på Sixten Jernberg. Spenningen i den norske leiren var på bristepunktet. Så ble svensken meldt, og det ble rapportert at han lå likt med Brusveen 300 meter fra mål. Jernberg spurtet etter beste evne, men da han hadde 30 meter igjen til mål, slapp jubelen løs i den norske leiren. Tiden var ute! Jernberg kom i mål på 51.58,6. Svensken var slått med 3,1 sekunder, og Håkon Brusveen var blitt olympisk mester på 15 km.

Faksimile Dagbladet 24.2.1960 - oppslag om OL-vinner Håkon Brusveen med overskriften "Det smakte best å slå Sixten"
Faksimile Dagbladet 24.2.1960 – Avisens oppslag om OL-vinner Håkon Brusveen siterer OL-vinneren som sier at «Det smakte best å slå Sixten», slik han også hadde gjort under prøvelekene året før.

Brusveen har i ettertid sagt dette om OL-gullet: «Det sier seg sjøl at gullet i Squaw Valley er det jeg setter høyest. Jeg har nok gått like gode løp, men aldri i en så viktig konkurranse. Det var fint å få til noe slikt akkurat da noe viktig sto på spill. Noen har evnen, andre har den ikke; jeg er glad jeg hadde evnen akkurat der og da».

32 år gamle Brusveen ble tildelt Morgenbladets gullmedalje for årets største bragd i norsk idrett. Hans fenomenale gulløp i de amerikanske skogene var utrolig viktig for skinasjonen Norge, som ikke hadde løpere blant de åtte beste verken på 30 km eller 50 km. Dette var også Norges tredje sprintseier på rad i OL, etter Hallgeir Brendens store løp i Oslo 1952 og i Cortina 1956

På 15 km delte Einar Østby fjerdeplassen med Gennadij Vaganov. Avstanden frem til Hakulinen på bronseplass var 15 sekunder. Med Harald Grønningen og Hallgeir Brenden på 11. og 12. plass, var det nøktern optimisme foran stafetten. Men her fikk Hakulinen revansj på Brusveen. Norge ledet store deler av konkurransen, men finnen klarte å innhente forspranget Brusveen hadde på 20 sekunder. Etter en knallhard fight måtte Brusveen se seg slått av finnen med 0,8 sekunders margin.

Håkon Brusveen har fem norske mesterskap, på 15 km i 1957 og 1958, på 30 km i 1953 og 1958, og på 3×10 km stafett med Vingrom i 1957.

Faksimile Finnmarken 27.2.1994 – Håkon Brusveen er «røsta fra skauen».
Faksimile Finnmarken 27.2.1994 – Håkon Brusveen er «røsta fra skauen». Under OL på Lillehammer truet han med at årets sesong skulle bli hans siste, men han lot seg overtale til å ta noen år til.

Etter aktiv karriere ble Brusveen en del av NRK Radiosportens kommentatorteam. Fra 1963 til 1987 samarbeidet han med Bjørge Lillelien som kommenterte fra langrennsstadion mens Brusveen kommenterte ute fra løypa. Han holdt det gående i Radiosporten helt frem til 1997.

Kilde: «Store norske sportsbragder i 1000 år» av Knut Bjørnsen og Per Jorsett, utgitt i 1995.

For fullstendig resultatliste fra 15 km i Squaw Valley i 1960 henviser vi til OlyMADMen sin utmerkede tjeneste, Olympedia: https://www.olympedia.org/results/1925

One Comment

  1. Artikkelen inneholdt feil informasjon om passering 5 km. Den er nå oppdatert med riktig informasjon.