Resultater fra Universiaden i Sestriere i 1966

Aftenposten skrev følgende foran Universiaden i 1966: «Norge er blant de 30 land som vil sende deltagere til de såkalte Vinterleger for universitetsstudenter i Torino, Sestriere og Claviere i tiden 5. til 13. februar. Det er anmeldt i alt 552 deltagere i de forskjellige øvelser. Ishockey og hurtigløpene på skøyter vil bli avviklet i Torino, de nordiske skidisipliner i Claviere, mens de alpine skikonkurranser er lagt til Sestriere.»

Sestriere kjenner vi både fra alpin-VM og som arena for alpinøvelsene under OL i Torino 2006. Arrangørstedet for de nordiske skidisiplinene, Claviere, ligger vest for Sestriere, like ved grensen mellom Italia og Frankrike, og ble brukt som treningsområde for langrenn og alpint i forbindelse med OL i Torino 2006. Universiaden i Sestriere ble avsluttet fire dager før ski-VM i Oslo startet.

Faksimile La Stampa 9.2.1966
Faksimile La Stampa 9.2.1966

15 km

  1. Igor Vorontsjikhin, Sovjet 58.50.4
  2. Dmitrij Jarlikov, Sovjet 59.32.4
  3. Vladimir Pustogatsjev, Sovjet 1.01.17.0
  4. Hiroshi Ogawa, Japan 1.01.21.6
  5. Ján Ilavský, Tsjekkoslovakia 1.02.13.3
  6. Tatsuo Kitamura, Japan 1.02.15.2
  7. Gennadij Ramenskij, Sovjet 1.02.33.6
  8. Akiyoshi Matsuoka, Japan 1.02.37.1
  9. Mojmir Slossiarik, Tsjekk. 1.03.21.8
  10. Peter Pankov, Bulgaria 1.03.22.0

23. Sverre Sartz, Norge (beste skandinav)

Løpet ble avholdt under vanskelige og vekslende forhold. Sovjets Igor Vorontsjikhin tok sin tredje Universiade-seier på rad. Uken etter gikk han inn til 18. plass på tremila under ski-VM i Oslo.

Sverre Sartz (født 1940) representerte Heming og ble nr 72 på NM 30 km i 1963, slått av norgesmesteren, Harald Grønningen, med omtrent 20 minutter. I 1968 ble han nr 11 i B-klassen under NM 50 km (det var 10 i eliteklassen og 12 i A-klassen), 11 minutter bak vinneren av B-klassen, Niri Helleberg, og 27 minutter bak norgesmesteren, Pål Tyldum.

Han drev også med friidrett og tok NM-sølv på 25 km gateløp i 1963, halvannet minutt bak norgesmesteren, Magnar Lundemo.

Hiroshi Ogawa deltok under VM i Oslo 1966 og OL i Grenoble 1968. I Oslo ble han nr 40 på 15 km og gikk på Japans stafettlag som ble nr 11. I Grenoble fikk han bare gå 15 km, der han ble nr 65. Han deltok også i universiaden i Innsbruck 1968, der det ble et nytt sølv til Japan i stafetten. Også landsmannen Tatsuo Kitamura deltok under VM i Oslo, der han ble nr 37 på 15 km.

Ján Ilavský (27.5.1942) deltok i OL i Sapporo. Han fikk bare gå stafetten, der Tsjekkoslovakia ble nr 8.

4 x 10 km stafett menn

  1. Sovjet 2.08.04.3
    (Tarakanov, Pustogatsjev, Jarlikov, Vorontsjikhin)
  2. Japan 2.15.40.6
  3. Tsjekkoslovakia 2.19.09.4
  4. Polen
  5. Vest-Tyskland
  6. Sveits
  7. Finland
  8. Norge (Halvar Denstad, Per Redier Spieler, Jacob Knut Jacobsen, Sverre Sartz)

8 km kvinner

  1. Krastana Stoeva, Bulgaria 40.01.1
  2. Weronika Budny, Polen 40.23.9
  3. Alimova, Sovjet 40.33.8
  4. Jana Ledvinkova, Tsjekk. 40.36.2
  5. Janna Jelistratova, Sovjet 40.52.6

Krastana Stoeva hadde tatt sølv under universiaden både i 1962 og 1964 og kunne endelig klatre helt til topps. Hun var OL-deltaker for Bulgaria i 1960 og 1964. Under OL i Innsbruck 1964 tok hun 13. plass på 5 km og 26. plass på 10 km, og hun gikk også på Bulgarias lag som ble nr 5 på 3 x 5 km stafett. Sin beste OL-plassering fikk hun i Squaw Valley 1960 da hun ble nr 9 på 10 km. Under VM i Oslo 1966 ble hun nr 5 både på 5 og 10 km. Fire år tidligere ble hun nr 14 begge distansene.

Under prøve-OL i Grenoble i 1967 vant hun både 5 og 10 km, men hun fikk dessverre ikke delta under OL i 1968 av «medisinske årsaker». Årsaken til dette er mest sannsynlig at det ble innført kjønnstester foran OL i 1968 og at Stoeva ikke bestod denne testen, en skjebne hun trolig delte med sovjetrussiske Klaudia Bojarskikh, som heller ikke fikk delta i Grenoble. Offisielt ble dette aldri bekreftet hverken av bulgarske eller sovjetrussiske ledere, som forklarte de to favorittenes fravær med skader og sykdom. Men faktum er at begge endte sine skikarrierer med denne affæren.

Denne formen for genetisk kjønnstesting var for øvrig kontroversiell allerede da den ble innført, og senere sterkt kritisert og forbudt i Norge på 1990-tallet. Siden OL i 2000 er denne type kjønnstesting ikke lenger benyttet.

Jana Ledvinkova som ble nr 4 i Claviere har også en interessant historie. Hun var fra Praha og begynte ikke å gå på ski før hun var 18 år. Faren var fabrikkarbeider og moren var danselærer. Moren syntes langrenn var en svært lite passende aktivitet for datteren, men til tross for dette fortsatte Jana med langrenn og i 1969 ble hun Tsjekkoslovakisk mester. I august 1969 reiste hun til USA for å hjelpe en onkel i Chicago som nettopp var blitt enkemann. Her møtte hun en annen tsjekker, dr. Vaclav Hlavaty. De giftet seg tre måneder senere, og Jana Ledvinkova returnerte aldri til Tsjekkoslovakia, til hennes mors store skuffelse.

Hun fortsatte å gå på ski, og i 1973 ble hun tatt opp på det amerikanske landslaget. Hun kunne nå representere USA i internasjonale konkurranser, og tok bl.a. en 8. plass på 10 km i Holmenkollen i 1973. Men for å kunne representere USA i Olympiske Leker måtte hun bli amerikanske statsborger eller få godkjennelse fra det tsjekkoslovakiske skiforbundet. Det siste var utelukket, siden de mente hun bodde ulovlig i USA, og for å bli amerikansk statsborger måtte hun vente til mars 1976 – én måned for sent for OL i Innsbruck.

Jana kontaktet Senator Charles Percy fra Illinois, som hjalp henne ut av knipen. Kongressen gjorde i januar 1976 et eget vedtak om at hennes permanente opphold i USA kunne regnes fra hennes ankomst til USA i august 1969 i stedet for mars 1971. Vedtaket ble til slutt signert av President Ford, akkurat tidsnok til at hun kunne delta i uttaksløpene og bli tatt ut til å representere USA under OL i Innsbruck en måned senere. Her ble Jana Hlavaty nr 35 på 5 km, nr 37 på 10 km, i tillegg til at hun gikk på USAs stafettlag som ble nr 9. Samme år vant hun langløpet American Birkebeiner.

I 1978 startet hun en lang karriere som langrennsdirektør ved Keystone Resort i Keystone, Colorado, der hun har bidratt til å lære nye generasjoner amerikanere å gå på ski.

3 x 5 km stafett

  1. Bulgaria  57.09.8
    (Krastana Stoeva, Nadezhda? Vasileva, Velitsjka Pandeva)
  2. Sovjet 57.37.5
    (Janna Jelistratova, nn, Lesjkova)
  3. Polen 1.01.24.1
    (Teresa Merena, Maria Krok, Weronika Budny)
  4. Tsjekkoslovakia 1.01.26.2

Damenes stafett ble langt mer spennende enn herrenes. På papiret hadde Sovjet det jevneste laget, men vinneren av det individuelle løpet, Krastana Stoeva, sikret Bulgaria en ledelse på 1 minutt og 11 sekunder etter første etappe. På andre etappe tok Sovjet inn nesten halvparten av forspranget, men Pandeva hadde fortsatt 39 sekunders ledelse på Sovjets Lesjkova. Pandeva tapte noe av forspranget, men sterkt oppmuntret av sine lagvenninner sikret hun seieren, 27 sekunder foran Sovjet.

Kombinert

  1. Jurij Simonov, Sovjet 484.20
  2. Vjatsjeslav Drjagin, Sovjet  464.64
  3. Takashi Fujisawa, Japan 441.97
  4. Štefan Olekšák, Tjsjekkoslovakia 432.80
  5. Aleksander Nosov, Sovjet 428.84

Vinneren er trolig identisk med Jurij Simonov (også skrevet Simenov), som ble nr 5 under VM i Oslo snaut to uker senere. Flere av de andre som hevdet seg i universiaden deltok også under VM i Oslo: Aleksander Nosov ble nr 20, Fujisawa nr 27 og Olekšák nr 29.

Skihopp

  1. Yukio Kasaya, Japan 218.9
  2. Andrzej Sztolf, Polen 208.0
  3. Takashi Fujisawa, Japan 205.7
  4. Aleksandr Nosov, Sovjet 205.3
  5. Jurij Simonov, Sovjet 200.3
  6. Vladimir Remnev, Sovjet 198.9
  7. Baldur Preiml, Østerrike 197.2
  8. Vjatsjeslav Drjagin, Sovjet

Den senere OL-mesteren Yukio Kasaya hadde det lengste hoppet i begge omgangen og vant en klar seier i hopprennet. To uker senere ble Kasaya nr 17 i normalbakkerennet under VM i Oslo, så vidt slått av landsmannen Fujisawa, som senere tok VM-sølv i Holmenkollbakken. Baldur Preiml, som vant hopprennet under universiaden to år tidligere klarte ikke å følge opp suksessen. Under VM i Oslo skuffet han også, og ble bare nr 38 i normalbakken. Sovjetrusseren Nikolaj Kryssanov måtte for øvrig sendes på sendes til sykehus i Torino etter et stygt fall i første omgang. Han hoppet 65 meter, et av omgangens lengste hopp, men falt og krasjet inn i en stige ved siden av sletta.