17. april 2013 ble 51 år gamle Arild Monsen presentert som ny trener for det norske sprintlandslaget. Det var nesten på dagen 31 år etter at det 20 år gamle stortalentet fra Molde ble presentert som en del av den nye norske landslagstroppen. Etter VM i Oslo 1982 ble det gjort relativt store endringer i den norske troppen – fire mann ut og fem unggutter inn. Blant dem var altså Monsen, som allerede i flere år hadde markert seg – også i kamp med de aller beste.
Arild Monsen var et stortalent helt fra ungdomsårene. Etter at han ble nr 2 i 14-årsklassen under Hovedlandsrennet i 1977, vant han Hovedlandsrennet som 15-åring og junior-NM som 16-åring og 17-åring. I 1981 måtte han se seg slått av Pål Gunnar Mikkelsplass i klasse eldre junior, men som siste års junior vant han klassen i 1982. Han tok sølv på 15 km under junior-VM 1981, foran bl.a. Gunde Svan, Pål Gunnar Mikkelsplass og Vladimir Smirnov. Samme år gikk han på det norske laget som tok VM-gull i stafett under junior-VM. Året etter ble det 4. plass individuelt og sølv i stafetten.
Allerede i 1979, da han gikk NM-stafett for Molde og Omegn IL som 16-åring, hadde han markert seg med 3. beste etappetid på andre etappe. Molde og Omegn ble til slutt ble nr 11 på stafetten. Under prøve-VM i Holmenkollen i 1981 vant Monsen 15 km junior, i fravær av sin hovedkonkurrent i juniorklassen denne sesongen – Pål Gunnar Mikkelsplass, som på sin side vant seniorenes 15 km. Monsen hadde pakket kofferten for å reise hjem til Molde da han fikk beskjed om at han skulle gå startetappen på Norges andrelag i stafetten. Monsen gikk en svært god etappe, og vekslet som nr 2, like bak det norske førstelaget, og med god margin ned til Sverige (Benny Kohlberg), Finland (Kari Härkönen) og Sovjet (Jevgenij Beljajev).
I 1982 gjorde han sin debut i verdenscupen, og tok sine første verdenscuppoeng med en 11. plass på 15 km i Le Brassus. I sin første sesong på landslaget gjorde han sin beste prestasjon under prøve-OL i Sarajavo, der han ble nr 4 på 15 km og 16 på 30 km. Han tok en ny 4. plass på 15 km i Lahti og ble nr 11 i verdenscupen sammenlagt dette året. OL-sesongen 1984 ble imidlertid en skuffelse for Monsen. Han slet med mageproblemer og kvalifiserte seg ikke for det norske OL-laget.
I 1985 gikk han første etappe på det norske laget som tok stafett-gull under VM i Seefeld. Individuelt ble han nr 7 på 15 km klassisk. Samme sesong tok han en ny 4. plass i verdenscupen – 30 km i Davos, i tillegg til 2. plass på femmila i Holmenkollen (ikke verdenscup). Sammenlagt ble han nr 12 i verdenscupen denne sesongen.
Han tok ett individuelt NM-gull – 15 km klassisk i 1987 – og ett NM-gull i stafett for Hokksund i 1985.
Det ble ny VM-deltakelse på Monsen i 1987, med 20. plass på 15 km klassisk som resultat. Han var ute av landslaget i 1988 og 1989 og var da en del av det nystartede Team Postgiro. Han kvalifiserte til VM i Lahti 1989, der han ble nr 20 på 15 km klassisk og gikk første etappe på det norske laget som ble nr 4 i stafetten. Samme år ble han nr 4 i Vasaloppet. I 1990 var han tilbake på landslaget.
Etter sin aktive karriere har Monsen hatt en karriere som smører, leder og trener innen langrennssporten. Han var en del av det norske smøreteamet fra 1993 til 1997, og deretter teknisk delegert i flere verdenscuprenn, rennleder under NM på ski i Molde 2003 og rennleder for langrenn i Holmenkollen 2005-2006.
Han startet trenerkarrieren som trener for Team Trøndelag i to år før han ble trener for Canada i april 2008. Han måtte overraskende gå av som trener for det canadiske laget i mars 2009, mindre enn ett år før de canadiske løperne skulle gå OL på hjemmebane. I september 2009 fikk han jobb som trener for det svenske sprintlandslaget – en jobb han altså beholdt til han i april 2013 fikk tilbud om den samme jobben i Norge.
De svenske sprinterne opplevde stor suksess under Monsen. Emil Jönsson vant 11 verdenscupseire og sprintcupen sammenlagt 3 av 4 sesonger under Monsens ledelse. Teodor Peterson slo gjennom under Monsen, med 2 seire og 6 pallplasser i verdenscupen.
Det siste året var han trener for hele det svenske landslaget, i tillegg også personlig trener for Marcus Hellner og Daniel Richardson.