Foran Sotsji – prøve-OL 1997

Nagano / Hakuba 1997

Norge sendte en noe reduserte tropper i hopp og kombinert til prøve-OL i Nagano, men vi stilte med våre beste langrennsløpere. Likevel ble det ingen seire til det norske laget. Faktisk var det Italia som imponerte mest i de harde OL-løypene, med seier på alle de fire langrennsøvelsene. Året etter var det imidlertid Norge og Russland som rasket med seg det meste.

10 km klassisk

  1. Silvio Fauner, Italia
  2. Erling Jevne, Norge
  3. Jari Isometsä, Finland
  4. Giorgio Di Centa, Italia
  5. Fulvio Valbusa, Italia
  6. Bjørn Dæhlie, Norge

Silvio Fauner overrasket ved å vinne den innledende klassiskdelen av jaktstarten i Hakuba, men ble bare nr 10 på distansen under OL året etter.

Bjørn Dæhlie vant 6 enkeltseiere i verdenscupen og verdenscupen sammenlagt i 1997. I OL-løypene i Hakuba måtte han imidlertid se seg slått av fem mann. Året etter var han tilbake på toppen av resultatlista da han vant sitt femte individuelle OL-gull.

15 km fri teknikk, jaktstart

  1. Silvio Fauner, Italia
  2. Giorgio Di Centa, Italia
  3. Jari Isometsä, Finland
  4. Fulvio Valbusa, Italia
  5. Bjørn Dæhlie, Norge
  6. Kristen Skjeldal, Norge

Silvio Fauner gikk seg opp fra 10. til 4. plass på jaktstarten i OL, men han var 17 sekunder bak Vladimir Smirnov som tok bronsen. Fauner tok bronse på åpningsdistansen i OL – tremila. Sammen med bronse på jaktstarten på Lillehammer var dette hans beste individuelle OL-plassering. Han fikk imidlertid OL-gull i stafett da han spurtslo Bjørn Dæhlie under OL på Lillehammer.

Thomas Alsgaard ble nr 12 i jaktstarten under prøve-OL, etter å ha blitt nr 14 på den innledende klassiske distansen, slått med Fauner med 1.23. Alsgaard tapte ytterligere til Fauner og var over 2 minutter bak etter jaktstarten. Året etter var både formen og utgangspunktet bedre. Han ble nr 5 på 10 km klassisk. Muligheten for medalje var stor, men ingen hadde regnet med at han skulle ta inn 24 sekunder på Bjørn Dæhlie, som vant den klassiske delen. Men Alsgaard gikk… , tok igjen Dæhlie etter 8 km, fulgte ham til mål og slo ham i spurten.

5 km klassisk kvinner

  1. Stefania Belmondo, Italia
  2. Katerina Neumannova, Tsjekkia
  3. Jelena Välbe, Russland
  4. Bente Martinsen, Norge
  5. Fumiko Aoki, Japan
  6. Brigitte Albrecht, Sveits

Konkurransen i kvinneklassen bar til en viss grad preg av at det russiske laget hadde hatt problemer med å få visum til Japan tidsnok til å delta i rennet. Da visum til slutt ble ordnet, få dager før prøve-OL startet, hadde flere av de russiske kvinnene allerede bestemt seg for at de ikke ville reise. Til slutt var det bare Jelena Välbe som dro, og med dårlig oppladning var hun både sliten og døgnvill da hun gikk til 3. plass på 5 km klassisk.

Russerne stilte atskillig sterkere under OL ett år senere, og vant alle fem distansene. Det ble gull til Larissa Lazutina på 5 km klassisk.

Vinneren av prøve-OL, Stefania Belmondo, ble bare nr 12 på distansen i OL. Neumannova forsvarte andreplassen sin og tok OL-sølv – hennes første av 6 individuelle OL-medaljer. Hun avsluttet en lang OL-karriere (fem OL-deltakelser) med å vinne gull og sølv i Torino 2006.

10 km fri teknikk jaktstart, kvinner

  1. Stefania Belmondo, Italia
  2. Katerina Neumannova, Tsjekkia
  3. Jelena Välbe, Russland
  4. Brigitte Albrecht, Sveits
  5. Fumiko Aoki, Japan
  6. Sophie Villeneuve, Frankrike

Larissa Lazutina forsvarte gullet fra 5 km klassisk da hun også vant jaktstarten under OL. Lazutina ble lekenes dronning med medalje på alle distansene – 3 gull, 1 sølv og 1 bronse. Fire år senere reiste hun hjem fra Salt Lake City etter å ha blitt tatt i doping, sammen med lagvenninnen Olga Danilova, som for øvrig tok sølv på jaktstarten i Nagano, etter Lazutina.

Stefania Belmondo gikk seg fram fra 12. til 5. plass på jaktstarten. Hun tok senere sølv på jentenes tremil. Belmondo deltok i sitt femte OL fire år senere, og avsluttet sin OL-karriere med å vinne medaljer i alle valører. Til sammen vant hun 2 OL-gull, 3 sølv og 5 bronse.

Hopp stor bakke

  1. Adam Małysz, Polen
  2. Noriaki Kasai, Japan
  3. Masahiko Harada, Japan
  4. Dieter Thoma, Tyskland
  5. Mika Laitinen, Finland
  6. Janne Ahonen, Finland

Med god hjelp av vindforholdene hadde 18 år gamle Adam Małysz fra Polen vunnet det tradisjonsrike Holmenkollrennet i mars 1996 – den første av en rekke internasjonale seire for polakken. Det var derfor ingen stor overraskelse at han vant prøvelekene i 1997, men etter suksessen under prøve-OL ble det et skuffende OL for polske Adam Małysz.  Det endte med 51. plass i normalbakken og 52. plass i den store bakken. Małysz kom sterkere tilbake i Salt Lake City fire år senere, der han tok sølv og bronse. Małysz vant fire VM-titler i karrieren, men takket være sveitseren Simon Ammann skulle det aldr lykkes ham å ta OL-gull. I sitt fjerde og siste OL, Vancouver 2010, ble det to nye OL-sølv til Małysz. I begge bakkene var det Ammann som snøt ham for gullet, slik han også hadde gjort det i Salt Lake City åtte år tidligere.

Det ble japansk seier på hjemmebane i den store bakken under OL i Nagano. Kazuyoshi Funaki vant foran finske Jani Soininen, som tidligere i lekene hadde vunnet rennet i normalbakken. Harada forsvarte tredjeplassen fra prøve-OL, og tok bronse. Både Funaki og Harada hoppet senere på Japans lag som tok et populært OL-gull i lagkonkurransen.

Kombinert

  1. Mario Stecher, Østerrike
  2. Samppa Lajunen, Finland
  3. Ladislav Rygl, Tsjekkia
  4. Trond Einar Elden, Norge
  5. Kenji Ogiwara, Japan
  6. Andrea Longo, Italia

Mario Stecher ble bare nr 8 da det virkelig gjaldt, ett år senere. Han tilhørte verdenseliten i nesten 20 år, og deltok i 5 OL. I sine to siste OL-deltakelser (2006 og 2010) ble det gull i lagkonkurransen, men han ble aldri bedre enn nr 5 individuelt – en plassering han fikk i sitt siste OL, da han ble nr 5 i normal bakke + 10 km i Vancouver.

Andremann fra prøve-OL, Samppa Lajunen, fulgte opp med sølv i OL-konkurransen også. Det ble sølv til det finske laget i lagkonkurransen også. Fire år senere gjorde Lajunen rent bort – tre OL-gull på tre starter i Salt Lake City. Lajunen avsluttet karrieren to år senere, bare 24 år gammel, og endte med 3 gull og 2 sølv på 5 OL-starter.

Bjarte Engen Vik tok ikke turen til Japan i 1997, men var beste nordmann gjennom hele verdenscupsesongen i 1997. Han vant de tre siste rennene i verdenscupen og ble nr 3 sammenlagt i verdenscupen. Under OL ett år senere vant han det kombinerte hopprennet. Han var aldri truet i langrennsdelen, og gikk inn til en klar seier, nesten halvminuttet foran Lajunen.